Den hellige klimaallianse

Kronikk: Det er blitt meg fortalt at den norske kirke i sin tid avskaffet helvete. Det må ha skjedd i et for den tidens kirkefedre svakt øyeblikk, kommenterer professor Rögnvaldur Hannesson 29. januar 2010, i sin faste spalte i E24.no.

02.02.2010 - Rögnvaldur Hannesson

Enhver religion er avhengig av et troverdig pinslested som venter de vantro i det hinsidige. Så har det da ikke gått helt godt for kirken siden.

Nu synes dette problemet å være løst. I opptakten til klimamøtet i København ble det i tur og orden ringt med landets kirkeklokker. Det begynte på Svalbard. Jeg trodde ikke noen mente det var for varmt på Svalbard, men nu er den misforståelsen korrigert.

Det er verken enestående eller overraskende at kirken søker fellesskap med miljøvernere og i særdeleshet klimaprofetene. Det samme har skjedd i USA. Den 16. januar hadde New York Times en interessant reportasje om dette fra den amerikanske vestkyst (Pastors in Northwest Find Focus in «Green»). Interessefellesskapet mellom miljøvernere og kirken ligger i trangen til å redde verden.

At verdens undergang er innbilt og ubegrunnet øker bare engasjementet. I tillegg kan kirken få et anstrøk av vitenskapelighet, som jo også miljøvernerne smykker seg med. Dette kommer godt med. Såpass innflytelse har vitenskapen fått i det moderne samfunn at det ikke er enkelt lenger å selge et budskap om menn som går på vannet og jomfruer som føder barn. Om det vet vi heller lite, og spillerommet for tro blir desto større.

Her kommer klimasaken som en guds gave. Den har til og med et varmt helevete, et begrep som må ha støtt på visse utfordringer i de nordiske land i tidligere tider. Den kan støtte seg til et batteri av vitenskapelighet; modeller som bygger på fysikkens lover og som blir kjørt i timevis på supercomputere og presenterer grafer i de lekreste farger. Men oppe i alt dette er det et sterkt element av tro.

De klimaforskere som arbeider med disse modellene vet selv utmerket godt at det er stor usikkerhet om de forutsigelser modellene deres kommer med. Så blir da disse resultatene behørig presentert med usikkerhetsintervaller kring alle punktestimat i de publikasjoner FNs klimapanel utgir. Men når de er nådd frem til miljøvernerne blir blikket gjerne festet på den enden av usikkerhetsintervallet som best er i tråd med forutinntatte meninger.

Verre blir det når det gjelder de konsekvenser en eventuell stigning i verdens middeltemperatur kunne få, for ikke å nevne de tilpasninger som menneskene selv kunne foreta. Om det vet vi heller lite, og spillerommet for tro blir desto større.

Det er heller ikke til å komme forbi at også de som forventes å arbeide med disse spørsmålene på vitenskaplig vis av og til lar seg friste med ufine metoder for å fremme sin egen mening. Den er ikke alltid like godt fundert i vitenskapen. Skandalen omkring e-postene som ble stjålet fra University of East Anglia taler sitt tydelige sprog. Et annet eksempel er den famøse hockeykøllen, produsert av Michael Mann.

Han behandlet sine data slik at temperaturen skjøt i været de seneste tiårene, efter å ha vært ganske stabil over århundreder. Ved nærmere granskning viste det seg at en annen og vel så troverdig metode for å behandle disse dataene gir et helt annet resultat, nemlig at de siste årtiers temperatur ikke er særlig høyere enn på Vikingetiden.

Se flere kommentarer fra Hannesson i E24.no