Myke ambisjoner

Kronikk: Kvinner viser "mykere" karrierepreferanser enn menn også ved prestisjefylte masterstudier på eurpoeiske handelshøyskoler, skriver Odd Nordhaug 11. desember 2013 i Dagens Næringsliv.

11.12.2010 - Odd NOrdhaug

Nylig ble det publisert en undersøkelse blant studenter som er med i CEMS' masterprogram (Community of European Business Schools). Undersøkelsen ble finansiert av det multinasjonale franske selskapet L'Oréal i samarbeid med CEMS, der NHH er norsk partner. Masterprogrammet ble av Financial Times i 2009 kåret til det beste i verden.

Formålet med undersøkelsen var å studere preferanser knyttet til jobb, karriere og ledelse. Lignende studier er tidligere gjort i forbindelse med NHH-Symposiet annethvert år siden 1999. Tidligere har det vært påvist klare kjønnsforskjeller når det gjelder jobb- og karrierepreferanser. Kvinnelige studenter har vektlagt immaterielle belønninger signifikant mer enn mannlige studenter.

Felles for disse undersøkelsene er at de har vært gjort blant bachelorstudenter. Vi kan anta at masterstudentene i CEMS-programmet generelt sett er mer ambisiøse enn den gjennomsnittlige bachelorstudenten, med andre ord at det er en seleksjonseffekt som kan bidra til å viske ut kjønnsforskjellene. De som tar dette masterstudiet, ønsker seg i stor grad en internasjonal løpebane og er svært karrierebevisste. Man fant likevel at kjønnsforskjellene også var tilstede i gruppen av masterstudenter.

• Kvinnene la betydelig mer vekt på interessante arbeidsoppgaver, muligheter for personlig utvikling, godt arbeidsmiljø, systematisk karriereplanlegging og høy jobbtrygghet

• De mannlige studentene la signifikant mer vekt på rask karrierefremgang, lønn basert på individuelle prestasjoner og høy jobbstatus.

• Et annet funn var at kvinnelige studenter i større grad vektla betydningen av kommunikasjonsevne, personlig fleksibilitet samt kunnskap om virksomheten og bransjen for å kunne utøve godt lederskap.

Det er verdt å merke seg at dette også gjaldt for etisk standard.

Disse resultatene og tidligere funn kan indikere at virksomheter som legger særlig vekt på å utvise samfunnsansvar og holde en høy etisk standard, vil ha nytte av å rekruttere et høyt antall kvinnelige studenter. Det samme gjelder om betydningen av arbeidsmiljøet og de sosiale relasjonene er spesielt stor.

Har virksomheten stortbehov for folk som ønsker rask karriere, høy jobbstatus og individuell prestasjonslønn, ville den rent statistisk kunne tjene på å rekruttere mange mannlige studenter.
Dette er selvsagt en stilisert tankemåte som ikke kan anvendes på individnivå, og vi vet ikke om disse kjønnsforskjellene vedvarer eller viskes ut over tid etter at man har kommet inn i yrkeskarrieren.

Når vi så at de «vedvarte» fra bachelornivå til masternivå, kan en hypotese være at ulikhetene vil være til stede i store deler av og kanskje hele yrkeskarrieren. Altså at kvinner med utdannelse fra handelshøyskoler i større grad enn menn med tilsvarende bakgrunn verdsetter immaterielle belønninger, jobbtrygghet, sosial kompetanse som lederegenskap og høy etisk standard blant ledere.

Men dette trengs det mer forskning for å belyse.