Den kompliserte pensjonen

Kommentar: Pensjon fremstår ofte like komplisert som strukturerte spareprodukter. Ved å forenkle pensjonsproduktet, kan myndighetene gjøre hverdagen enklere for mange, samtidig som pensjonsstemet blir mer rettferdig, skriver Trond Døskeland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.

20.12.2010 - Trond Døskeland

Svært mange er opptatt av pensjon for tiden. Noe av årsaken er den nye pensjonsreformen som trer i kraft fra nyttår. Men hovedårsaken til at mange ikke bare er opptatt, men også oppgitt over pensjon, er at pensjonssystemet fremstår som uoversiktlig.

Vi lærte av finanskrisen og spesielt råsalget av strukturerte spareprodukter, at vi ikke skal investere i noe vi ikke forstår. I etterkant av krisen har finansbransjen måtte satse mer på enklere spareprodukter som for eksempel vanlige aksjefond. Jeg vil påstå at pensjon er så komplisert at svært mange ikke forstår «pensjonsproduktet». Men når det gjelder pensjon kan vi ikke unngå å velge alternativer vi ikke forstår. Alle må ta valg knyttet til pensjon.

Målet med denne kommentaren er ikke å forklare verken det gamle eller nye pensjonssystemet. Det jeg ønsker å få fram er at et komplisert pensjonssystem fører til mye frustrasjon og dårlige beslutninger. Dårlige beslutninger både blant brukerne og de som utformer systemet.

Først til dårlige beslutninger av fremtidige pensjonister. De siste årene har privatpersoner fått mange alternativer når det gjelder strøm, telefon, bank og forsikring. I forbindelse med den nye reformen har vi også fått enda flere valgmuligheter knyttet til pensjon. Når skal vi ta ut pensjon, og skal vi kombinere pensjon med arbeid?

Mye er uklart rundt disse spørsmålene, hva med trygderettigheter, og hva med skatt? Jeg er ikke imot reformen, den inneholder mange gode og nødvendig endringer. Men jeg mener det er en grense for hvor mange uklare valgmulighetene vi trenger. Får privatpersoner for mange valg, kan det føre til dårligere beslutninger.

Så til spørsmålet om de som utformer pensjonssystemet tar gode beslutninger. Selv om det er en litt annet sak, så viser høstens rettssak mot Magnus Stangeland og Anders Talleraas at til og med stortingspolitikere synes pensjon er uoversiktlig og vanskelig.

Et annet mer relevant eksempel er omleggingen av skatt på pensjonistinntekt i neste års statsbudsjett. Som resultat av omleggingen vil flertallet få skattelettelser, mens en god del får mer skatt. Det kan godt være at denne omfordelingen er riktig, men måten endringen ble gjort på skaper ikke tillit. Myndighetene har hele tiden rapportert effekten for alderspensjonister sammen med afp-pensjonister. Skatteskjerpelsen for snittet av disse to gruppene er ikke så gale, men grundigere undersøkelser viser at alderspensjonistene får en mye større skjerpelse enn afp-pensjonistene. Da blir det feil å rapportere et gjennomsnitt og si at effekten ikke er så ille. Når i tillegg leder av finanskomiteen i et debattprogram på NRK synes det er merkelig at en alderspensjonist skal få en slik stor skatteskjerpelse, er det naturlig at enkelte lurer på om politikerne selv skjønner hva de vedtar.

Hva kan så gjøres? Nav prøver med pedagogiske virkemidler, se for eksempel www.deterdinpensjon.no, å forklare pensjon på en forståelig måte. Men det er en grense for hvordan formidle noe komplisert på en enkel måte. Pensjon fremstår fremdeles like uoversiktlig som et komplisert spareprodukt. Men myndighetene kan lære fra feilene til Terra-kommuner og private investorer.

Nå som reformen er i havn, må man se på brukervennligheten og prøve å forenkle pensjonsproduktet. Alle finurligheter i dagens system gjør at de som virkelig trenger en god pensjonsplan ikke har ressurser til å utforme den. Et slikt pensjonssystem kan være rettferdig på papiret, men ikke i virkeligheten.