Behold formueskatten

Kronikk: Nedjustering av formueskatten er bedre enn avvikling. Avvikling ville gi et gedigent "spleiselag" fra folk flest til de superrike, skriver NHH-professor Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv 13. desember 2010.

13.12.2010 - Terje Rein Hansen

Det har etter fremleggingen av skattelistene vært en rekke innlegg i Dagens Næringsliv der tema har vært avvikling av formuesskatten.
Et karakteristisk trekk ved debattinnleggene er at ingen er opptatt av hvordan provenytapet som dette gir for kommunene skal dekkes inn. Politiske partier som går inn for å avvikle formuesskatten har heller ingen oppskrift for inndekking av provenytapet.

Mange økonomer har gått inn for økt eiendomsskatt, som et alternativ til formuesskatt. Tilsvarende synspunkter har også blitt fremmet av Stein Erik Hagen, Jens Ulltveit-Moe og andre investorer.

Det er viktig å merke seg at en vesentlig del av formuesskatten, nær to tredjedeler, eller 7/11, går til kommunene. Forventet proveny fra formuesskatten neste år er 14 milliarder kroner, hvorav 8,9 milliarder kroner vil tilfalle kommunene.

En tenkt avvikling av formuesskatten ville altså redusere kommunenes skatteinntekter med nær ni milliarder kroner neste år.

Kommuner som Oslo, Asker og Bærum har hatt betydelige formuesskatteinntekter. De har derfor ikke hatt behov for å innføre kommunal eiendomsskatt. Disse vil kunne bli tvunget til å kompensere provenytapet ved å innføre en slik skatt. I andre kommuner med beskjeden eiendomsskatt, som eksempelvis Bergen, vil provenytapet kunne dekkes inn ved å justere eiendomstakstene som legges til grunn ved fastsettelse av eiendomsskatten.

For en kommune som Oslo vil provenytapet bli av størrelsesorden 1,8 milliarder kroner, dersom forventet formuesskatt i 2011 legges til grunn. Det er grunn til å anta at eiendomsskatten for en gjennomsnittlig bolig i Oslo vil bli mellom 8.000 og 12.000 kroner for å dekke inn provenytapet. Beløpet vil kunne bli høyere dersom man ønsker å skjerme visse grupper, som eksempelvis pensjonister med lav inntekt, uføre eller andre vanskeligstilte. På den annen side vil eiendomsskatten på boliger kunne reduseres vesentlig, dersom eiendomsskatt også blir gjort gjeldende for næringseiendom.

Det er neppe tvil om at innføring av eiendomsskatt i Oslo, som skissert ovenfor, ikke vil bli positivt mottatt av velgerne i Oslo. Et åpenbart problem i denne sammenheng er at avviklingen av formuesskatten vil gjøre det store flertallet, anslagsvis 60- 70 prosent, av de «superrike» i praksis til nullskattytere, fordi de har ubetydelig skattepliktig inntekt. Med nullskattyter forstår jeg en skattyter som betaler mindre enn 0,1 prosent i skatt av virkelig verdi av sin formue.

Skatteomleggingen innebærer i realiteten at vi får et «spleiselag» blant Oslos borgere, som gjennom eiendomsskatt skal dekke kommunens provenytap, fordi de «superrike» i Oslo ikke lenger betaler skatt. Det faktum at de «superrike» ikke lenger betaler skatt vil kunne være helt ødeleggende for skattemoralen.

Finnes det et alternativ? Utgangspunktet for et alternativ må være at flertallet av de «superrike» i Norge har ordnet seg slik at de i overskuelig fremtid for alle praktiske formål ikke vil ha skattepliktig inntekt. Mange vil således kunne ta ut milliardbeløp fra sine private investeringsselskaper uten at dette utløser skatt.

Den eneste måten å sikre seg at disse betaler skatt, er å opprettholde formuesskatten. Isåfall er det behov for en justering av beskatningsgrunnlaget.

I dag verdsettes eiendeler som børsnoterte aksjer, obligasjoner, bankinnskudd, fordringer mv. til 100 prosent av markedsverdi, mens eiendeler som næringseiendom verdsettes til 40 prosent av antatt markedsverdi og boliger til 25 prosent av antatt markedsverdi. På den annen side kan gjeld fradras med 100 prosent.

Jeg kunne tenke meg en justering av verdsettelsesreglene som eksempelvis innebar at eiendeler som verdsettes til 100 prosent av markedsverdi, fikk en rabatt på 50 prosent, og at gjeld bare kan fradras med 50 prosent av pålydende.

Mange «superrike» som i hovedsak har investert i børsnoterte aksjer, eventuelt via sine private investeringsselskaper, vil med den skisserte justering av beskatningsgrunnlaget få en vesentlig reduksjon i sin skattepliktige formue og følgelig i sin formuesskatt. Dette vil gjøre formuesskatten mer spiselig for denne gruppen av skattytere. De «superrike» vil fortsatt fremstå som vesentlige skattebetalere, noe som er viktig for skattemoralen.

Justeringen av beskatningsgrunnlaget vil medføre en reduksjon i statens og kommunenes proveny fra formuesskatten. Dersom det er viktig å skjerme kommunene mot provenytapet vil dette kunne skje ved at skattesatsen på formuesskatt til staten reduseres og at skattesatsen til kommunene økes tilsvarende.

Dersom skattesatsene ikke endres, vil kommuner som Oslo, Asker og Bærum sannsynligvis måtte innføre en moderat eiendomsskatt.