Vekst er vanskelig

Kronikk: De færreste bedrifter opplever "gasellevekst" i mer enn noen ytterst få år, og gode tider er viktigste kilde til vekst, viser en studie av DNs gaseller i 2007, skriver Eirik Vatne i Dagens Næringsliv onsdag 1. desember 2010.

01.12.2010 - Eirik Vatne

For åttende år på rad presenterer DN for tiden Norges hurtigst voksende foretak "gasellene" hører til en eksklusiv gruppe på to til fire prosent av landets aktive aksjeselskap som har doblet omsetningen i løpet av en fireårsperiode.

Dette er foretak enhver region vil ha flere av, og et mål på suksess for entreprenører så vel som for venturekapitalister.

Årets kåring resulterte i 2579 gaseller. I 2007 oppfylte 4810 foretak kriteriene, mens det i 2003 bare ble registrert 1581 hurtigvoksende foretak.

Hurtig vekst har altså vel så mye å gjøre med konjunkturer som med bedriftens strategi. Ved SNF har vi de siste årene fulgt utviklingen av hurtigvoksende foretak i et forskningsprosjekt finansiert av Norsk Forskningsråd.

En problemstilling har vært å følge utviklingen over tid, både hvilke næringer og lokaliteter som fungerer som vekstarenaer, men også hva som skjer med enkeltforetak før og etter en hurtigvoksende periode.

Et generelt bilde for perioden 2002-2009 er store sykliske variasjoner i antall og andel vekstforetak i store næringer som handelsvirksomhet, bygg og anlegg og industri, mens antall og andel vekstforetak har vært mer stabil eller stigende i mindre næringer som hotell og restaurant, fritid og kulturaktivitet eller kunnskapsbaserte næringer som informasjon og kommunikasjon eller eiendomsdrift og forretningstjenester.

I en viss forstand bærer dette bud om overgang til en kunnskapsøkonomi, men først og fremst om variasjoner over tid i investeringer og kjøpekraft i norsk økonomi.

I relativ forstand har handelsvirksomhet vært en stagnerende arena for hurtig vekst, mens bygg og anlegg har produsert mange vekstforetak helt frem til 2008. Industriell produksjon hadde en overraskende kraftig økning i relative andeler frem til 2007, men har siden falt kraftig tilbake.

En viktig observasjon er at det er få foretak som opplever kontinuerlig vekst over lang tid. For fireårsperioden 2003-2006 ble 3650 foretak identifisert som hurtigvoksende, med en dobling eller mer av omsetningen.

De aller fleste oppnådde dette gjennom organisk vekst. Mange var små foretak, men sett i forhold til totalpopulasjonen var vekstforetakene større og jevnere fordel over størrelseskategorier. Følger vi 2007-kåringens vekstforetak over en tiårsperiode, finner vi at 56 prosent av disse har eksistert i hele perioden fra 1999 til og med 2008.

39 prosent var foretak som ble nyetablert i perioden 1999 til 2003 og fortsatt eksisterer. De resterende fem prosentene har senere møtt veggen og blitt nedlagt.

Halvparten av nedleggelsene var nyetablerte foretak med svært høy vekst før kollapsen (kalt vaker i figuren), mens den andre parten var vel etablerte foretak (nedlagt).

Som vi ser av figuren har nyetablerte foretak en langt høyere vekstrate i begynnelsen av perioden enn de etablerte foretakene. Dette forklares dels av målemetoden (relativ vekst som gir preferanser for små foretak), og dels av et spesifikt press som nyetablerte foretak har for raskt å ekspandere til en viss størrelse som sikrer videre eksistens.

Flere viktige observasjoner kan trekkes frem: For det første er hurtig vekst for mange gaseller kun en episode i foretakets livssyklus.

For de etablerte foretakene er høy vekst på mellom 30-40 prosent per år noe som primært forekommer i de tre årene 2003-2004, 2004-2005 og 2005-2006. Ellers ser vi at veksttakten er moderat for hele gruppen sett under ett.

For det andre forsvinner forskjellen i veksttakt mellom etablerte og nyetablerte foretak etter ganske få år. Dette innebærer at de yngste gasellene flater ut veksten etter hvert som de når en størrelse som er mer på linje med de etablerte foretakene.

Ser vi under gjennomsnittsbetraktningene, finner vi at en tredjedel av de overlevende vekstforetakene fortsatt har
relativ høy vekst i den etterfølgende perioden, mens en tilsvarende andel opplever kontraksjon eller negativ vekst.

En fjerde observasjon er at vekstratene blant etablerte vekstforetak i høy grad synes å følge perioder med høy- og
lavkonjunktur. Dette blir bekreftet i andre analyser der spesielt lønnsomhetsratene samvarierer sterkt med den
generelle konjunktursituasjonen i landet.

Kort fortalt innebærer dette at det er flere årsaker til at et foretak ekspanderer hurtig. Noen lykkes fordi de har
utviklet unike produkter eller tjenester som treffer markedet, andre har vært spesielt dyktige til å utvikle en fleksibel og
endringsvillig organisasjon som hurtig kan komme opp med innovative løsninger, atter andre har bare hatt flaks og har
vært tilgjengelig på rett sted til rett tid. Sannsynligvis skyldes veksten en kombinasjon av flere foretaksspesifikke forhold.

Uansett synes det som om forhold ved foretakets omgivelser og de makroøkonomiske rammebetingelser spiller en
avgjørende rolle for mulighetene foretak har for å vokse hurtig.