NRK for folk flest

Kronikk: Hvorfor er det bare pensjonerte professorer som skal få høre på sine radiofavoritter uten reklame, spør Øystein Foros og Hans Jarle Kind i en kronikk i Dagens Næringsliv 14. juli 2010.

14.07.2010 - Øystein Foros og Hans Jarle Kind


NRK P1 kutter lengden på flere nyhetssendinger, og det lyser en varsellampe for magasinprogrammer som «Norgesglasset» og «Her og Nå». De hermer dermed kommersielle kanaler, mener P4s Kalle Lisberg og flere NRK-veteraner (DN, 8. og 9. juli).

Kritikken er ikke ny. NRK kritiseres jevnlig av kultureliten og akademikere for å nedprioritere smale programmer, og i stedet fokusere på popularitet og lytteroppslutning.

Spesielt beskyldes NRK P1 for å bli mer og mer overfladisk, og sende det folk flest vil ha.

Burde ikke NRK overlate «folk flest» til de kommersielle kanalene? NRK kunne konsentrert seg om mer Dagsnytt 18 og klassisk musikk. Mer dybde og kunnskapsformidling i stedet for å servere en «suppe av musikk, nyheter og underholdning», for å sitere NRK-veteran BjørnHansen (DN, 9. juli).

Selvsagt har det betydelig verdi for mediemangfoldet at NRK sender programmer som ikke tilbys av kommersielle kanaler. Både NRK 2 og NRK P2 sender en rekke programmer som ikke er regningssvarende for kommersielle aktører. De kommersielle kanalene lever av reklame, og annonsørene går der lytterne og seerne er.

Dermed vil kommersielle reklamefinansierte kanaler legge opp en programprofil som tilfredsstiller «folk flest» for å få høye annonseinntekter. I de siste par årene har de kommersielle radiokanalene P4 og Radio Norge eksempelvis hatt stor suksess med en musikkprofil preget mer av gjenkjennelse enn av nye stemmer.

En av radio-favorittene, Bruce Springsteen, synger «57 channels (and nothin on)».

Så da trenger vel ikke NRK å tilby det samme?

En offentlig kringkaster skal sikre mediemangfoldet. NRK P2, for eksempel, har en oppslutning på 5.8 prosent. Kanalen ville vært enda mindre dersom den hadde vært kommersielt drevet, siden publikum misliker reklame.

En illustrasjon av hvor sterkt publikum misliker reklame, avdekkes i en amerikansk undersøkelse som viser at hvis en fjernsynskanal reduserer reklamemengden med ti prosent, vil den få 25 prosent flere seere. Reklameavbruddene er rett og slett en høy indirekte pris publikum må betale for å se annonsefinansierte fjernsynskanaler.

Det er grunn til å tro at irritasjonen over radioreklame - og dermed den indirekte prisen folk betaler for å lytte på kommersiell radio - er enda høyere, ikke minst siden det er mye lettere å zappe fjernsynskanaler enn radiokanaler.

Så når NRKs hovedkanaler får en profil som ligner (eller hermer) de kommersielle kanalenes profil, vil det være positivt for svært mange. Det gir nemlig folk flest mulighet til å høre på radio uten å bli forstyrret av reklame.

P1 har en markedsandel på 55 prosent. Det er 1,8 millioner nordmenn som hører på P1 hver dag. P1 kunne åpenbart vært drevet som en reklamefinansiert kanal. Med stor kommersielle suksess. Lytterne, derimot, ville fått «regningen».

Det vil si at majoriteten av radiolytterne hadde måttet betale i form av forstyrrende reklame for å få tilgang til sine programfavoritter.

Kultureliten og akademikere kritiserer NRK for å bli for kjappe og overfladiske i jaget etter større oppslutning om P1. Kanskje det snarere er denne kritikken som er for lettvint og overfladisk.

Hvorfor er det bare pensjonerte professorer som skal få høre på sine radiofavoritter - uten reklame? Hvorfor skal ikke «folk flest» få et like godt tilbud som de som foretrekker de smale programmene?

Det er for enkelt å argumentere for at NRK bare skal sende programmer som ikke tilbys av kommersielle kanaler - NRK bør også ha et tilbud til dem som liker å høre på en blanding av musikk, nyheter og underholdning, men som misliker reklame.

Disse lytterne bør også slippe å bli avbrutt av lange nyhetssendinger som i stor grad bare er en gjentagelse av det som ble sendt én time tidligere. På vanlige dager skjer det rett og slett ikke tilstrekkelig mye til at det i praksis stadig kan formidles ny informasjon - det er åpenbart enten man lytter til NRK eller en kvalitetskanal som BBC.

Rene repetisjoner bidrar dessuten i liten grad til å øke informasjons- og kunnskapsmengden i samfunnet.

I så måte er nok NRKs nye strategi med i større grad å avbryte programmer med nyheter når de har ny og viktig informasjon bedre for både samfunnet og lytterne.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive