Naivt om barnehager

Innlegg: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens forslag om utbyttetak i barnehager er rørende naivt. Det er lett å omgå utbyttebegrensningene, skriver Terje Hansen i Dagens Næringsliv onsdag 18. august 2010.

18.08.2010 - Terje Hansen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil innføre tak på utbytte til aksjonærene i barnehageselskaper. Ved avvikling av virksomheten skal de opparbeidede verdiene i selskapet tilfalle det offentlige uten vederlag.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et høringsnotat som gir en nærmere beskrivelse av forslaget. Notatet er meget mangelfullt og i sin enkelthet rørende naivt.

Forslaget åpner for mange omgåelsesmuligheter.

En åpenbar omgåelsesmulighet er å fisjonere ut barnehageeiendommen i et eget eiendomsselskap og legge driften av barnehagen til et eget driftsselskap. Dette er en meget vanlig måte å organisere denne type virksomher på.

Gjennom husleien som driftsselskapet betaler, vil man i praksis kunne avleire resultatet av den totale virksomheten ieiendomsselskapet, som ikke er utbyttebegrenset.

I barnehagekonserner med mange barnehager vil man ha samarbeidende selskaper som leverer ulike tjenester til den enkelte barnehage, som eksempelvis regnskapstjenester, videreutdanning av ansatte, vaktmestertjenester og annet. I praksis vil man kunne avleire en del av resultatet av virksomheten i slike selskaper, som ikke er gjenstand for utbyttebegrensning.

Høringsnotatet legger til grunn at barnehageselskapet er et aksjeselskap. Etter min vurdering er også denne selskapsformen den mest hensiktsmessige ved etablering av slik virksomhet.

Utbyttebegrensningen kan medføre at enkelte vurderer heller å drive barnehagen som et enkeltpersonforetak, derved rammes ikke eieren av utbyttebegrensningen.

Utbyttebegrensningen vil i mindre barnehager gjøre at eieren velger å ta ut inntekt i form av høyere lønn, pensjonsrettigheter og ulike former for frynsegoder. Enkelte vil også velge å inkludere familiemedlemmer i styret og som ansatte mot god betaling.

Når alternativet er at de opparbeidede verdiene i selskapet skal tilfalle det offentlige uten vederlag, vil denne type tilpasninger bli vanlige.

Forslaget reiser også en rekke problemer med hensyn til fisjon og konsernbeskatning.

Dersom et selskap som er gjenstand for utbyttebegrensning fisjonerer ut selskapets finansielle plasseringer i et eget selskap, er dette teknisk sett ikke utbytte. Dette er således en mulig måte å ta ut midler fra selskapet på uten at aksjonærene rammes av utbyttebegrensningen. Vil man derfor også sette en stopper for fisjoner?

Og hva med konsernbeskatningen? Skal ikke barnehageselskaper som inngår i et skattekonsern kunne yte konsernbidrag?

Kristin Halvorsens forslag til utbyttebegrensning i barnehager er så lite gjennomtenkt at det forhåpentligvis ikke blir gjennomført. Skulle det bli gjennomført, vil utbyttebegrensningen bli avskaffet ved et kommende regjeringsskifte.

I tillegg antar jeg at forslaget slik det nå foreligger strider mot grunnlovens forbud mot å gi en lov tilbakevirkende kraft.