Finansiell deltakelse

Kronikk: Finansiell deltagelse brukes betydelig hyppigere i liberale markedsøkonomier enn i koordinerte markedsøkonomier. Det er tendenser til individualisering også i norsk arbeidsliv, blant annet gjennom økt bruk av individuelle belønninger, skriver Odd Nordgaug i Dagens Næringsliv 14. august 2010.

16.08.2010 - Odd Nordhaug

I siste utgave av det anerkjente tidsskriftet Human Relations analyserer fire britiske forskere bedrifters bruk av overskuddsdeling, aksjeeierskap og aksjeopsjoner for ansatte i fem land: England, Danmark, Sverige, Tyskland og
Østerrike.

De antar at disse virkemidlene brukes mer i bedrifter som anvender såkalt kalkulativ personalledelse - og hyppigere i liberale markedsøkonomier enn i koordinerte markedsøkonomier.

Når det gjelder sistnevnte begrep, støtter de seg på forskning på «varieties of capitalism», komparative studier av ulike former for kapitalisme (Hall og Soskice, 2001).

Enkelt sagt spiller markeder en større rolle i liberale markedsøkonomier, og aksjonærene står sterkere enn andre interessegrupper som berøres av bedriftenes adferd. USA og England regnes som typiske liberale markedsøkonomier, mens kontinentale vesteuropeiske land defineres som koordinerte markedsøkonomier.

Begrepet kalkulativ HRM (human resource management) ble først lansert av norske forskere i 1999, og de fire britiske forskerne bygger på dette arbeidet (Gooderham, Nordhaug og Ringdal, 1999, 2006).

Det betegner i hvilken grad bedrifter bruker individuelle prestasjonsvurderinger og belønningssystemer og i hvilken grad de måler effekter av investeringer i opplæring.

Forfatterne finner sterk støtte for hypotesen om at finansiell deltagelse er mer utbredt i bedrifter som praktiserer kalkulativ HRM enn i andre virksomheter:

«..the 'calculative HRM concept may be usefully extended to include financial participation. Indeed, financial participation appears an entirely rational crystallization of the implications of the paradigm as formulated by Gooderham et al.».

Funnet er ikke overraskende, all den tid det er tale om en individualisert form for ledelse, er det første gang denne
sammenhengen indikeres gjennom empirisk forskning. Likeledes støttes antagelsen om at finansiell deltagelse
brukes betydelig hyppigere i liberale markedsøkonomier, England i dette tilfellet, enn i koordinerte markedsøkonomier
som Danmark, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Lønnsforskjellene er betydelig større i førstnevnte, og anvendelse av overskuddsdeling og aksjeeierskap bidrar til å knytte
de ansattes lønnsnivå mer direkte til bedriftens inntjening og utviklingen i aksjemarkedene. Funnene bidrar til å styrke
det empiriske potensialet i skillet mellom de to typene kapitalisme.

Flere forskere har pekt på tendenser til individualisering også i norsk arbeidsliv, blant annet gjennom økt bruk av individuelle
belønninger. Hvorvidt dette i så fall vil medføre økt finansiell deltagelse fra arbeidstagernes side, gjenstår å se.

Det vil nok uansett ta meget lang tid før vi eventuelt kan skimte konturene av noe som ligner den gamle Høyre-visjonen om «selveierdemokrati»

Forskningen:
R. Croucher, M. Brookes, G. Wood og C. Brewster: Context, strategy and financial participation: A comparative analysis. Human Relations, 2010.

P.N. Gooderham, O. Nordhaug og K. Ringdal: National embeddedness and calculative HRM in US subsidiaries in Europe and Australia. Human Relations, 2006.

P. Hall and D. Soskice: Varieties of capitalism: The institutional basis of competitive advantage. Oxford: Oxford Universitly Press, 2001.

P.N. Gooderham, O. Nordhaug og K. Ringdal: Institutional Determinants of Organizational Practices: HRM in European Firms. Administrative Science Quarterly, 1999.