Det går mot lysere tider

Kronikk: Det økonomiske lavtrykket som har hvilt over verdensøkonomien er i ferd med å lette. Men Europa sliter, skriver professor Kjetil Bjorvatn i en kronikk i K7 Bulletin.

22.04.2010 - Kjetil Bjorvatn

Det internasjonale pengefondet (IMF) melder om en vekst for verdensøkonomien på 3.8% for 2010, og dette er en oppjustering av vekstprognosen på hele 0.8% i forhold til prognosen som ble laget i oktober i fjor. Det er imidlertid interessant å merke seg at krisen ser ut til å bli både dypere og mer langvarig i Europa enn i USA, hvor krisen tross alt oppsto.

Grafen nedenfor viser at brutto nasjonalprodukt (BNP) i eurosonene krympet med hele 3.9% i 2009, sammenlignet med 2.5% i USA. Og for 2010 ser det ut til å bli en vekst på bare 1% i eurosonen, mot 2.7% i USA. Spesielt hardt rammet er randsonen av euroområdet, slik som Spania, Italia, Portugal, og Hellas, land som allerede før krisen hadde høy statsgjeld.

Mens andre land har ført en aktiv motkonjunkturpolitikk, har myndighetene i disse landene måttet redusere utgiftene og øke skattene for å kunne betjene sin gjeld. Dette vil naturlig nok forsterke snarere enn dempe lavkonjunkturen. Mest akutt har krisen vært for Hellas, som har måtte be om krisehjelp utenfra for å kunne møte sine gjeldsforpliktelser.

Vender vi blikket østover, så ser vi at vekstlokomotivene Kina og India har klart seg bemerkelsesverdig godt gjennom finanskrisen. Veksten i Kina er opprettholdt gjennom en svært ambisiøs motkonjunkturpolitikk, blant annet i form av store infrastrukturprosjekt.

Det at India har klart seg så godt gjennom det økonomiske uværet skyldes hovedsakelig landets beskjedne andel av verdenshandelen, som ligger på 1% sammenlignet med Kinas 9%.

India er dermed i mindre grad eksponert for internasjonale konjunkturer. I Vest ser vi at den brasilianske økonomien sto nærmest på stedet hvil i 2009. Fallet i internasjonale matvarepriser er én av årsakene til dette. Brasil er for eksempel verdens største eksportør av soyabønner, og prisen på soyabønner har falt med nesten 40% siden toppnoteringen sommeren 2008. Med sin geografiske nærhet og sine tette økonomiske bånd til USA, er Mexico det landet i Latin Amerika som har blitt hardest rammet av finanskrisen.

Prognosen for 2010 er imidlertid relativt positiv. IMF ser for seg en vekst på 4%, drevet både av høyere etterspørsel i USA og høyere priser for olje og gass, som er viktige eksportprodukter for Mexico. Ser vi mot Sør, så noterer vi at også Afrika har fått føling med finanskrisen. Afrika er en betydelig råvareeksportør, og fallende råvarepriser har trukket økonomiene ned. Men vekstraten for kontinentet som helhet var positiv selv i kriseåret 2009.

IMF ser for seg at kontinentet relativt raskt kommer tilbake til den positive vekstbanen man har sett siden årtusenskiftet. Dette er ganske imponerende, tatt i betraktning fallet i bistandsmidler og fallet i hjemsendte penger fra arbeidere i utlandet, og bærer forhåpentligvis bud om at den økonomiske veksten i denne fattigste regionen i verden nå har fått skikkelig fotfeste.

Prosentvis vekst i BNP (2010). Kilde IMF