Mer enn vær og vind

Det var ikke bare vær og vind som var tema da Siri M. Kalvig holdt årets Lehmkuhlforelesning. Storm-gründeren utfordret også markedsøkonomisk tenkning, og snakket mye om entreprenørskap og bærekraftig utvikling i Aulaen på fredag.

25.09.2009 - Knut André Karlstad

Siri M. Kalvig er først og fremst kjent som en av de første værdamene på TV2. Men hun er mye mer enn et underholdningsfenomen fra 90-tallet. Som medgründer og styremedlem i Storm Weather Center har hun vært med å bygge en millionbedrift. Det å utfordre det etablerte var et gjennomgangstema for årets Lehmkuhlforelesning.

- Storm startet som en lett bris på lesesalen på Geofysisk Institutt i Bergen. Vi var mange meteorologistudenter som drømte om å lage vår egen arbeidsplass. At selskapet til slutt ble en moden og velutviklet storm tilskriver jeg en entusiastisk værgjeng, bestående av mange meteorologer og naturvitere, og en økonom, sa Kalvig innledningsvis.

Utdannelse gir selvtillit

Med TV2 på laget utfordret studievennene NRK-monopolet og "gubbene" på Meteorlogisk Institutt da Storm ble etablert sommeren 1997. Men ikke uten oppstyr.

- Etableringen ble lagt merke til! Jammen fikk vi mye gratis markedsføring. Meteorologisk Institutt syntes nemlig ikke noe om tiltaket, og avisene fikk plutselig en god sak som inneholdt ingrediensene kjendiser, penger, intriger og kjønnskamp. Siden den gang har Storm ikke brukt en eneste krone på markedsføring, fortalte hun og viste frem krigstypeforsider fra riksavisene til forsamlingen.

Kalvig stresset at hun fra dag én har hatt fokus på kunnskap og forskning, og at det alltid vil ligge i bunn. I dag bor hun i Stavanger og tar en PhD ved UiS ved siden av jobbingen.

- Det gir nemlig selvtillit å ha gjennomført en universitetsutdannelse eller å gå her på erverdige, sagnomsuste NHH. Etter endt utdannelse er det lettere å smile av blondinevitsene, Davy Wathne og frekke Radio1-reportere.

MOT STRØMMEN. Storm-gründer Siri M. Kalvig snakket mye om å utfordre det etablerte under årets Lehmkuhlforelesning.

Foto: Hallvard Lyssand

Vekst med bismak

Mot slutten av forelesningen gikk temaet mer i retning problematikken rundt miljø og bærekraftig utvikling. Kalvig så sitt snitt til å ta et lite oppgjør med tradisjonell markedsøkonomisk tenkning.

- Hvorfor må alle ha vekst som en del av sin strategi? Kan vi ikke bare tenke at "nå er det nok"? Nei, vi kan ikke det. Mye fordi menneskets natur er å stadig være på søken og utvide sin horisont. Hele den globale markedsøkonomien er jo nettopp bygget opp omkring økt vekst. Men veksten og forbrukersamfunnet har de siste årene fått en markant bismak. Vi har sett at verden ikke tåler det. Klimaendringene er et direkte resultat av den rike verdens veksttakt og økt forbruk. Den globale markedsøkonomien gir mange muligheter, men skaper også mange problemer, sa hun og oppfordret til at man i Norge må bli flinkere til å "tenke utenfor boksen". Blant annet anbefalte hun varmt boken Penger og sjel av BI-forsker Per Espen Stoknes.

Han tar til orde for tre typer valuta i fremtiden: Tradisjonelle kroner, naturkroner og sosialkroner. Får bedriftene overskudd av natur- eller sosialkroner er meningen at dette skal gi redusert skatt i vanlige kroner.

- Da blir det direkte lønnsomt å skape forbedringer for natur og samfunn. Kanskje er det utopisk at Storm skal innføre tredobbelt bokholderi, men det er verdt å stille spørsmålet: hvor godt fungerer egentlig penger som måltall for alle typer verdier i dag? sa Kalvig

Siri Kalvig avsluttet med å oppfordre folk til å gjøre ting i hverdagen for at verden skulle bli bedre, og oppfordret spesielt folk til å utdanne seg, særlig innen realfag. For det haster om man skal bremse den negative utviklingen for planeten vår.

- Beregninger av økologiske fotavtrykk viser at vi trenger tre og en halv klode for å dekke verdens ressursbehov om vi legger levestandarden til meg og deg til grunn. Og enda mer deprimerende: hvis alle fattige skulle ha en månedsinntekt på ca. 600 kroner, ville det kreve en biokapasitet tilsvarende 15 kloder.

Foto: Helge Skodvin

Foto: Helge Skodvin