- Oljefondet må bli mer langsiktig

Det siste året har Statens Pensjonsfond Utland tapt milliardbeløp i sin streben etter høyere avkastning enn markedet. NHH-professor Thore Johnsen mener at Oljefondet nå bør innta større og langsiktige forretningsmessige posisjoner.

16.03.2009 - Jens Frølich Holthe

Johnsen presenterte sitt syn på et seminar som ble avholdt i anledning professorkollega Jan Tore Klovlands 60-årsdag.

I følge Johnsen trengs det "grønne fingre" og andre spesielle egenskaper for å kunne oppnå meravkastning.

- Du må ha noe som gir deg en "edge". Dette kan for eksempel være at du evner å sitte lenge på en eierandel i et selskap, eller at størrelsen på andelen er stor nok til å gjøre noe med situasjonen i selskapet. Nettopp dette er kjennetegn ved Oljefondet, sier Johnsen.

I fremtiden bør altså fondet innta større forretningsmessige posisjoner og engasjere seg aktivt for å få til endringer i bransjer eller selskap.

- Det gjelder å gå inn når andre rømmer, og å ha dype lommer. Du må både ha is i magen og politikere som kan akseptere at du går inn når andre går ut, konstaterer finansprofessoren.

Alfa og beta

Avkastningen til en portefølje av finansinstrumenter kan deles inn i to kategorier. Disse betegnes med to greske bokstaver - alfa og beta.

Kort sagt betegner beta avkastningen som stammer fra den brede og passive utviklingen i markedet, for eksempel avkastningen fra hovedindeksen på Oslo Børs.

Alfa-investeringer er aktivt forvaltede enkeltplasseringer der målet er å oppnå bedre avkastning enn markedet. Et positivt bidrag fra alfainvesteringene kalles meravkastning.

De fleste norske "folkeaksjefond" plukker ut og satser på enkeltaksjer og følger dermed en alfastrategi.

Thore Johnsen tok for seg aktiv forvaltning og jakten på meravkastning i sitt foredrag under seminaret til ære for 60-årsjubilanten Jan Tore Klovland.

Foto: Hallvard Lyssand

Lite lønnsomt for de små

Paradoksalt nok lønner aktiv forvaltning seg sjelden for småinvestorer.

- For disse gir aktiv forvaltning en avkastning etter kostnader som tilsvarer det en passiv forvaltning ville gitt dem. All empiri tilsier det, sier Johnsen.

- Småinvestorer sitter hjemme ved telefonen på kjøkkenbordet, kjøper når aksjer er dyre og selger når frykten tar dem, påpeker han.

Motsatt for oljefondet

For Oljefondets kan konklusjonen bli helt motsatt. Mye tyder på at størrelse på forvaltningskapitalen til et fond er en kilde til stabil og langvarig meravkastning.

Imidlertid er det vanskelig å finne nok data til at denne påstanden kan hugges i stein.

- Vi vet ikke så mye om meravkastning for store investorer og store fond. Det er svært få av dem. Fondene ved amerikanske universiteter har imidlertid vist seg å slå markedet over tid, forteller Johnsen.

Umulig å unngå

Avslutningsvis advarer Johnsen mot det han kaller "mannen bak døren" - uventede hendelser som ikke er mulig å unngå for store aktører i markedet.

- Uansett hvor god risikokontroll man har, er det ikke mulig å unngå hundreårsbølgen. Da er det umulig å komme ut av markedet. Det er konsekvensen av å være stor, sier Johnsen.

Mannen bak døren: Uansett hvor god risikokontroll man har er det umulig for store aktører å gardere seg mot alle typer uforutsette hendelser, konstaterer professor Thore Johnsen. I dette tilfellet utgjør Jack Nicholsons rollefigur i filmen The Shining eksempelet på "uforutsett hendelse."

Foto: Hallvard Lyssand