Mindre effektivitet med krisepakker

- Krisepakker fører til mindre effektivitet, mener professor Trond Bjørnenak. Han etterlyser mer bruk av prestasjonsmål i offentlig forvaltning og frykter at krisepakkene vil føre til sløsing med våre felles ressurser.

29.05.2009 - Jens Frølich Holte

Temaet for årets Vårkonferanse ved NHH var de realøkonomiske virkningene av finanskrisen.

NHH-professor Trond Bjørnenak er ekspert på økonomisk styring, og er svært bekymret for effektivitet og ressursbruk nå når de mange ulike krisepakkene skal settes ut i livet.

Effektivitetsbegrep

Bjørnenak opererer med en håndgripelig definisjon på begrepet effektivitet.

- Effektivitet er hvor mye helse, omsorg eller velferd vi får igjen per krone. Med andre ord hvor mye vi får igjen for ressursbruk i det offentlige, sier Bjørnenak.

I følge professoren er det to store dilemma ved de mange krisepakkene som lanseres i kjølvannet av finanskrisen.

- For det første kan pakkene føre til at det offentlige satser i de virksomheter som "roper høyest", og ikke de som faktisk trenger mer ressurser. For det andre kan krisepakkene hindre nødvendig omstilling, påpeker NHH-professoren.

Signaturfiasko

Bjørnenak bruker Signaturtogene til NSB som eksempel på hvordan statlige pakker kan føre til manglende omstilling.

- Signaturtogene skulle konkurrere med fly og ha samme pris og servicenivå som flyreiser. Nå koster en slik togreise 199 kroner. NSB skjønte ikke hvilke kostnader kunden var villig til å betale ekstra for. Det viste seg av under halvparten av NSBs kostnader var direkte relatert til togdrift, sier Bjørnenak.

I den andre enden av skalaen finner vi Volvos bilmodell XC90. I følge professoren er denne lønnsomme bilmodellen resultatet av en svært vellykket produktutviklingsprosess. Kostnadene ble skreddersydd til å passe kundenes betalingsvillighet.

- Likevel er det Volvo som nå står på randen av konkurs. NSBs produktutvikling mislyktes, men de sitter fortsatt trygt selv om de designet produktet sitt feil. Det finnes ingen konkurranse eller interesse for måloppnåelse. Og nettopp det går utover effektiviteten, advarer Bjørnenak.

Lære av Volvo

For regnskapsprofessoren Bjørnenak advarer naturlig nok mot å se vekk fra harde fakta og regnskapets klare tale.

Han mener det er en notorisk lav interesse for fakta i offentlig sektor, og trekker frem grunnskolen er et eksempel på dette.

For eksempel blir ikke resultatene av nasjonale prøver benyttet i den interne styring, slik at ressursene kan settes inn der det trengs.

- Resultatmål og ressursmål blir frikoblet, og faktisk ressursbruk analyseres nesten ikke i grunnskolen. Ingen spør spørsmålet: "Hva har elevene nytt av, og hva bruker vi penger på?". Kanskje grunnskolen kunne lært litt av Volvo? spør Bjørnenak retorisk.

Frykter ikke blåruss-stempel

Professoren har ofte blitt konfrontert med det noe ladede ukvemsordet "blåruss". Selv frykter han ikke dette stempelet.

- Jeg er ikke nødvendigvis opptatt av at vi må kutte mest mulig. Mitt ønske er heller at vi får maksimal effekt av de ressursene vi bruker i offentlig sektor, avslutter Bjørnenak.