Ulike kriseutslag i Øst-Europa

Øst Europa-kart

Hvorfor har den globale finanskrisen blitt katastrofal for land som Ukraina og Latvia, mens Polen ser ut til å klare seg relativt bra? På et seminar ved NHH nylig tok professor Witold Orlowski for seg noen av de økonomiske endringene i Sentral- og Øst-Europa etter krisen.

15.06.2009 - Karen L. Valsø


Witold Orlowski
Professor Witold Orlowski.
Foto: Karen L. Valsø

Professor Witold Orlowski fra Warsaw University of Technology holdt tirsdag foredrag om den globale krisens utslag i Sentral- og Øst-Europa.

Som resten av verden lider også landene i denne regionen. Men forskjellene er store.

Mens de baltiske landene har hatt Europas største fall i BNP (-18 prosent i Latvia), har Polen fortsatt vekst på en prosent og er blant landene i Europa som har best utsikter.

- For land i Sentral- og Øst-Europa har den globale krisen gitt seg utslag gjennom to kanaler. Den første er krisen i finansnæringen. Alle markedene er forbundet, dermed gir krisen seg også utslag innen finans i disse landene, sier professor Orlowski.

- I tillegg har produksjonsnivået gått dramatisk ned. Etterspørselen synker i Vesten og dermed går det utover land i denne regionen. Ett eksempel er Tsjekkia, hvor 97 % av alle biler produseres for eksport, legger han til.

De nye EU-landene

Professor Orlowski understreker at det er vanskelig å svare samlet på hvordan krisen har gitt seg utslag i disse landene.

Russland for eksempel er et kapittel for seg, med blant annet økonomisk forankringspunkt i oljeressurser. I tillegg er det forskjeller mellom de landene som er EU-medlemmer og de som ikke er det.

- En økonomisk tsunami har rast over Sentral- og Øst-Europa, og det er de sterkest fundamenterte økonomiene som klarer seg best - blant annet landene som er medlem av EU, sier Orlowski.

- I hvor stor grad landene har vært avhengig av utenlandsk kapital varierer, men med den globale krisen trekker investorene seg ut og den utrolige optimismen vi så en periode er borte.

- Det er i det hele tatt en rekke ulike forhold som spiller inn. Også politiske avgjørelser som har blitt tatt på feil grunnlag og dermed ikke langt til rette for langsiktig og godt fundamentert økonomi, fastslår han.

Hva med fremtiden?

- Det har vært et stort overforbruk og mange har opparbeidet mye gjeld for å opprettholde forbruket. Før krisen var det ingen advarsler mot de fatale konsekvensene dette kunne få, sier Orlowski.

- For fremtiden må vi derfor ta sunn fornuft i bruk gjennom regulering. Og da ikke for å innskrenke friheter, men for å unngå at folk ender opp med en kalddusj som den vi opplever i dag, avslutter han.



Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive