Disputas: Lederlønnskontrakter

Knut Peder Heen disputerer ved NHH fredag 26.juni med avhandlingen "Essays in Corporate Governance".

24.06.2009 - Red.

Økonomisk teori foreslår at man kan bruke bedriftslederens lønnskontrakt til å motivere lederen til å jobbe i aksjonærenes interesse. Denne typen regulering av den moderne bedriftslederens adferd kan øke velferden i samfunnet ved at egenkapitalfinansiering blir billigere og at flere prosjekter dermed kan gjennomføres.

Ledere av store moderne bedrifter eier vanligvis en ubetydelig andel av bedriftens egenkapital. Samtidig tar disse lederne beslutninger med stor betydning for verdien av egenkapitalen. Det er denne mangelen på økonomisk ansvarlighet man prøver å komme til livs ved å strukturere lønnskontrakten slik at den avhenger av verdien på egenkapitalen. En god lederlønnskontrakt vil derfor redusere eventuelle interessekonflikter mellom ledelse og aksjonærer.

Den empiriske lederlønnslitteraturen har imidlertid funnet flere anomalier som vanskelig kan forstås som resultatbasert lønn. Dette har ledet mange til å stille spørsmålstegn ved optimaliteten til de observerte lønnskontraktene.

Sluttvederlag er kanskje den mest kontroversielle delen av lederlønnskontrakter. Både media og økonomisk forskning har tidligere knyttet disse utbetalingene til ledere som mislykkes og får sparken. Betalingene oppfattes derfor som en betaling for å mislykkes.

Avhandlingen viser at dette kan være basert på en ren misforståelse. Fra et datasett bestående av 250 lederavganger for 250 store amerikanske selskaper viser avhandlingen at sluttvederlagene kan knyttes til såkalte karantenekontrakter (non-compete agreements), og ikke til om lederen ble sparket eller gikk av frivillig. Sparkede ledere signerer imidlertid oftere karantenekontrakter enn andre ledere, og det kan derfor oppfattes som om de får betalt for å bli sparket.

Den "overdrevne" bruken av opsjoner og utsatt lønn (pensjoner) blir ofte også kritisert. Avhandlingen viser at noe av den "overdrevne" bruken av disse avlønningsmetodene i USA kan skyldes den særamerikanske reguleringen av lederlønninger.

For å vinne valget i 1993 lovde Clinton å gjøre noe med de voksende lederlønningene. Etter å ha vunnet valget innførte Clinton-administrasjonen et lønnstak på en million dollar. Bedrifter fikk dermed ikke kostnadsføre lederlønninger utover en million dollar i det føderale skatteregnskapet. Opsjoner og utsatt lønn er imidlertid unntatt fra denne regelen, og amerikanske bedrifter har dermed sterke insentiver til å skyve en del kompensasjon over i disse formene. Avhandlingen viser at bedriftene har gjort nettopp dette. Det er imidlertid ingenting som tyder på at reguleringen stoppet veksten i lederlønninger.

Knut Peder Heen er utdannet sivilingeniør ved NTNU, og er Cand. Merc. fra NHH. Han har jobbet som stipendiat ved NHH og Visiting fellow ved the Institute for Financial Research i Stockholm. Han jobber nå som vitenskapelig medarbeider ved Universität Mannheim.

Tema for prøveforelesning: Corporate Governance and the Financial Crisis
Tid og sted: 10.15 - 11.00 i Karl Borchs auditorium

Avhandlingens tittel: Essays in Corporate Governance
Tid og sted for disputasen: 12.15 i Karl Borchs auditorium

Prøveforelesningen og disputasen er åpne for publikum, og avhandlingen er tilgjengelig ved henvendelse til presse@nhh.no