EFA-konferansen: Uavhengighet i styrerommet

Er uavhengige styremedlemmer best for bedriften? Hva skjer når styremedlemmer dør brått, og er egentlig amerikanske lederlønninger høyere enn ellers i verden? Paraplyen fulgte første del av EFA-konferansen på torsdag.

21.08.2009 - Knut André Karlstad

Det er ikke alltid det er positivt met et uavhengig styre, ifølge Breno Schmidt.

Foto: Hallvard Lyssand

Er det slik at uavhengige styremedlemmer gir merverdi til aksjonærene i forhold såkalte "vennlige" styremedlemmer, som gjerne er golfpartnere med administrerende direktør? Ikke nødvendigvis, ifølge Breno Schmidt (Marshall School of Business), som har forsket på hvorvidt dette gjelder ved oppkjøp og fusjoner.

- Tradisjonelt sier man at et mer uavhengig styre gir større verdi, men det er situasjoner hvor aksjeholderne vil foretrekke et mindre uavhengig styre. Vi finner en positiv sammenheng mellom aksjeverdi og sosiale bånd når styret har en rådgivende rolle ovenfor ledelsen i et firma, hevdet Schmidt. Bør derimot styret ha en mer overvåkende rolle, vil disse "vennlige" styrene være negativt for aksjonærene, fordi de sosiale båndene gjør det vanskelig for styret å holde ledelsen i ørene.

Sudden death i styrerommet

Danske Kasper Meisner Nielsen fra Chinese University of Hong Kong har forsøkt å sette et tall på verdien av uavhengige styremedlemmer, ved å se om aksjekursen til selskapet faller dersom et styremedlem dør brått og uventet. Nielsen har tatt for seg 279 dødsfall i perioden 1994-2007.

- I snitt faller aksjekursen med én prosent når et uavhengig styremedlem plutselig dør, og aksjeprisfallet er større for uavhengige medlemmer enn når de er interne, forklarte han.

Overoptimistisk heiagjeng

Lauren Cohen (Harvard Business School) stod for siste innslag i "styrebolken". Han har sett på hvordan det går med firmaer som ansetter analytikere, som har fulgt bedriften tidligere, til sitt eget styre - såkalte "cheerleaders".

- Vi har testet hypotesen om at styrer ansetter medlemmer som på papiret er uavhengige, men som allikevel er alt for velvillig innstilt ovenfor ledelsen. Disse analytikerne er ofte overoptimistiske i forhold til selskapet de går inn i, hevdet Cohen.

Firmaer som henter inn analytikere til styret finner gjerne kandidater som har vært overoptimistiske på firmaets vegne tidligere, og bidrar til å gjøre styret "slappere" i forhold til ledelsen. Et interessant funn fra Cohen & co. er i så måte at disse analytikerne i utgangspunktet har gjort en dårlig jobb.

- De gjør det generelt dårligere, i snitt 10 prosent verre enn sine analytikerkolleger, forklarte Cohen.

Hva så når de får sparken fra styret?

- Mange av disse som til slutt blir sparket ser vi ender opp som "uavhengige konsulenter", ifølge Cohen.

Nuno G. Fernandes fra IMD International viser at amerikanske lederlønninger er i ferd med å konvergere med lønnsnivået internasjonalt.

Foto: Hallvard Lyssand

Høyere lederlønninger "over there"?

En gruppe forskere fra Sveits, Portugal og USA har sett på hvorvidt amerikanske toppledere blir bedre betalt enn sine utenlandske kolleger. Ved å sammenligne rådata for nesten 4.000 toppledere i 27 nasjoner, finner man at lederne i Amerika har en 170 prosents "lønnspremie" i forhold til andre, men dette bildet er unyansert.

- Når man justerer for at amerikanske firmaer er mye større og amerikansk lønnsstruktur generelt er mer prestasjonsbasert og inneholder mer risiko, er lønnspremien nede i 12 prosent, forklarte Nuno G. Fernandes, og la til at lederlønningene er i ferd med å konvergere på verdensbasis. Den amerikanske lønnspremien sank kraftig i perioden 2000-2006.