Konkurs med konsekvenser

Hva skjer når en av USAs største investeringsbanker går konkurs? In English

18.09.2008 - Knut André Karlstad

Da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers mandag morgen varslet at den søkte konkursbeskyttelse utøste det krisestemning i verdens finansmarkeder. Det som var USAs fjerde største investeringsbank omtales i dag som en såkalt Chapter 11-konkurs. Det betyr at banken i realiteten er konkurs, men at den søker om hjelp til å betale lønninger til sine ansatte på kort sikt, og at den forsøker å redde deler av selskapet.

BOBLESPREKK. Den amerikanske økonomiske politikken de siste femten årene har vært bensin på bålet, mener Ola H. Grytten.

Boligboble

Lehman Brothers har som mange andre amerikanske banker havnet i trøbbel etter at det amerikanske boligmarkedet kollapset etter 2006.

- Det har vært en voldsom høykonjunktur i USA både under Clinton og Bush-perioden. Hver gang det har vært tegn til avmatning har man gitt skatte- og rentelettelser. Man har gitt bensin til bålet og man får en pengemessig oppblåsning, sier professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Verdipapirifisering

De store amerikanske investeringsbankene har de siste årene kjøpt opp store porteføljer med boliglån fra mindre banker, og solgt verdipapirer som har basert seg på inntjeningen på disse lånene når lånetagerne betaler de tilbake. Men så mye som 60 prosent av disse lånene har vært såkalte subprime-lån, lån gitt til kunder med lav betalingsevne. Et risikabelt prosjekt.

- Bobla sprekker og en del klarer ikke å betjene lånene sine - og banker kan gå over ende, forteller Grytten.

Når boligmarkedet kollapser sitter bankene igjen med verdiløse hus når kundene misligholder sine lån.

Kollaps i aksjemarkedene

På mandag ble tapene for mye å svelge for Lehman Brothers, og aksjemarkedene verden over rammes av kursnedgang.

- Rene finansielle konkurser drar markedene ned. Flere banker skal offentliggjøre resultater utover, og vi vet jo ikke hva de vil presentere. Det andre er de rent psykologiske effektene av konjunktursituasjonen. Vi kunne lese stadige oppslag om at 'nå er vi over den verste kneika' i avisene. Jeg har liten tro på det. Jeg tror vi får en betydelig internasjonal konjunkturnedgang, sier professor Jan Tore Klovland ved NHH.

I følge Klovland er det vanskelig å si hvorvidt flere banker vil bli like hardt rammet som Lehman.

- Ingen har helt oversikt over hvor mange og hvor dårlige utlånene i disse bankene er, sier han.

På dypt vann

Alle de store, uavhengige investeringsbankene i USA har problemer. Merril Lynch ble kjøpt opp av Bank of America på mandag, og det spekuleres nå om det samme vil skje med både Morgan Stanley og Goldman Sachs. I tillegg er forsikringsgiganten AIG på dypt vann.

Ifølge Klovland kan sistnevntes problemer være vel så alvorlige, for mange av bankene har forsikret sine verdipapirer hos AIG. Går selskapet konkurs kan det få store ringvirkninger for bankene.

REPRISING. Jan Tore Klovland omtaler finanskrisen som en reprising av risiko.

Renteeffekter

Finanskrisen sprer seg til Europa og Asia, både direkte ved at banker og investorer taper på sine investeringer i USA, og som en følge av de psykologiske effektene ved en konjunkturnedgang.

- Det som har skjedd gjør det mulig å se en reduksjon og stabilisering av sentralbankenes rente. Det har vært snakk om at Norges Bank skulle heve renten med ytterligere 25 poeng (opp 0,25 prosentpoeng). Det er nok mer uaktuelt nå, tror Klovland.

Men en annen effekt av krisen er at bankene nå må dekke inn sine tap ved å ta et høyere påslag på sine utlånsrenter, samt stramme kraftig inn på utlånsrutinene fordi de ikke lengre er villige til å ta like høy risiko som før.

- Markedet priset risiko lavt. Så sprakk det. Dette er en reprising av risiko, forteller Klovland.

Renteeffekten for norske lånekunder er dermed ikke så lett å spå. Hvis norske banker taper mye penger på turbulensen i USA kan det føre til dyrere lån for Ola Nordmann.

Rammer ikke norske banker foreløpig

- USA er stadig vekk lokomotivet, og krisen har relativt kort vei hit. Men for å få full effekt, må krisen også omfatte den norske finanssektoren. Det ser vi så langt få tegn til. For norske selskaper som har sin virksomhet tett innvevd i det amerikanske økonomiske systemet, kan dette imidlertid få større effekt også på kort sikt, sier en annen NHH-professor, Kjell Gunnar Salvanes til Teknisk Ukeblad tirsdag.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med forskning.no.