Mellom pusekatt og Machiavelli

- Jeg tror at hvis jeg hadde gjort slik pressen krevde, og lagt meg flat, flat, flat, ville jeg vært LO-leder på sjuende året. Men folk som har engasjement som sitt habitat, kan ikke gjøre det, sa Gerd-Liv Valla på seminar i AFFs Toppledernettverk.

28.03.2008 - Sigrid Folkestad

I februar arrangerte AFF (Administrativt forskningsfond) samlingen «Nødvendigheten av maktbruk i ledelse. Mellom Machiavelli og pusekatt». En gruppe på femten ledere fra offentlig og privat virksomhet, nesten utelukkende menn, var samlet for å høre professor Trond Berg Eriksen og tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla diskutere nærhet og avstand i ledelse, maktbruk og Machiavelli.

Usaklig nettverksbygging

Berg Eriksen kom i 2006 ut med boka «Machiavelli. Reven i hønsegården». Her gir han en historisk bakgrunn for å forstå hvorfor Machiavelli tenkte som han gjorde. Niccolò di Bernardo dei Machiavelli (1469-1527) er kjent for sin behandling av maktbegrepet, tematisert i boken «Fyrsten». Boken er skrevet som en samtale til en kommende fyrste og fremstår som en praktisk håndbok for ledere i maktbruk. Etter hvert har Machiavelli blitt et synonym for kynisk beslutningsdyktighet og maktrealisme. Berg Eriksen sier at mye av lesningen av Machiavelli er banalisert.

- Makt er et merkelig ord, innleder Berg Eriksen.

- I likhet med mobbing kan det bety hva som helst - fra overgrep til et hevet øyebryn. Machiavelli innfører noe ganske nytt ved å kreve saklighet. For ham er politikken et fag som kan læres, og makt er ikke noe en blir født til, men noe en kan sikre seg ved å følge visse regler.

I tidlig moderne tid blir organisatoriske forhold formalisert, men når vi i vår egen verden støter på ordet reføydalisering, skyldes det, ifølge professoren, at de personlige nettverkene igjen truer med å overskygge de formelle reglene for maktbruk.

- Nettverksbygging innebærer en usakliggjøring av relasjonene. Jeg er forbauset over at man tar så lett på fenomenet og behandler det så ukritisk, sier Berg Eriksen.

Evnen til å spille

Han mener nettverksbygging ikke er et moderne fenomen, men at det har mye til felles med det man ser blant annet i tradisjonelle italienske mafiasamfunn, hvor utveksling av personlige tjenester alltid truer med å avlede formelle prosesser.

- Men for Machiavelli er det bare evnen til å spille, med trekk og mottrekk, som rettferdiggjør en maktstilling. Ikke personlig lojalitet, og heller ikke blodstilhørighet.

Ifølge Berg Eriksen er det i Machiavellis tenkning langt viktigere å framstå som god, omtenksom og omsorgsfull, enn å faktisk være det. Man må kunne kontrollere det bildet man skaper av seg selv hos andre. I Gudfaren-filmene om den italienske mafiaen er derimot lojalitet alt. Formelle regler betyr ingenting. «Ikke ta det personlig,» sier man til dem som skal likvideres. Og Berg Eriksen spør om det var frykten eller vennskapet som holdt bystaten sammen på Machiavellis tid. Machiavelli satset på frykten, fordi den lot seg kontrollere og fornye.

- Jeg tror begge parter tar feil. Både de som satser på frykten, og de som satser på vennskapet. Det som kreves, er snarere en respekt for fordelingen av oppgaver, roller og ansvar. Lederen må få lede, og de andre må kunne fungere fritt innenfor sine fullmakter.

- Da blir spørsmålet om monster eller pusekatt mindre viktig, sier Berg Eriksen.

Ensomt på toppen

Gerd-Liv Valla er på linje med Berg Eriksen i holdningen til nettverksbygging.

- Ordet nettverk har jeg aldri likt. For meg er det litt for instrumentelt. Jeg har ikke venner fordi jeg skal oppnå noe, sa Valla, som liker makt bedre enn nettverk.

- Makt er et fint ord. Det betyr å oppnå noe på vegne av LOs medlemmer. Men en arbeidsplass er også et samfunn, og folk lever der. Det Gro lærte meg, var å legge vekt på kompetanse. Du må stille krav uansett hvem det gjelder - hele tiden. Men i ettertid ser jeg at det å se folk kan ha blitt litt borte i jobben med å få resultater. Machiavelli skriver om venner og fiender. Jeg kan si at det er ensomt på toppen, sa hun.

Valla kom inn på de store politiske sakene som kom forut for Valla-saken. I 2005 gikk hun hardt ut og kritiserte regjeringens skatteopplegg, som hun mente gav høye skatteletter til dem med høyest inntekter. Samtidig rettet hun sterk kritikk mot journalistene som jaktet på negative saker om LOs ledelse. Hun hevdet at de fristet eventuelle kilder med anonymitet «bare de vil si noe stygt». LO-Aktuelt påpekte at det var «dristig å legge seg ut med pressen».

- Så kom sykelønnssaken som var en så stor provokasjon for oss. Dette var ikke ærlig spill. Det var brudd på en avtale. Våre medlemmer må vite at det er våre saker vi kjemper for.

- Så kamerater, tidene skifter. Dette var en blodtåkesak, sier Valla, og sikter til en situasjon der en samlet presse dekker den samme saken med et overdimensjonert trykk og hovedpersonen utsettes for et enormt press.

- Jeg tror at hvis jeg hadde gjort slik pressen krevde, og lagt meg flat, flat, flat, ville jeg vært LO-leder på sjuende året. Men folk som har engasjement som sitt habitat, kan ikke gjøre det. Jo, jeg forstod medias logikk om å legge seg flat, men skal du gjøre det? For min del handler det om å skape seg selv og være en autentisk leder, sa Valla.

- Mediene har så stor makt. Jeg skal ikke gi dem skylden, men når pressen setter en dagsorden, skal du være sterk for å stå imot. Jeg kunne aldri slått i bordet og sagt faen i helvete. Se dette også i et kvinneperspektiv: Som kvinnelig leder kan en ikke gjøre det samme som en mannlig leder. Jeg intens? Var Hågensen og Aspengren ikke intense?

Denne artikkelen er publisert i NHH Bulletin, nr. 1 - 2008.

MAKT OG NETTVERK. Professor Trond Berg Eriksen og Gerd-Liv Valla snakket begge om toppledere og makt på AFF-seminaret.

Foto: Helge Skodvin