To nye bonuser

Trine Dahl (Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon) og Kjell Gunnar Salvanes (Institutt for samfunnsøkonomi) er tildelt NHHs publikasjonsbonus.

30.06.2008 - Knut André Karlstad

Førsteamanuensis Trine Dahl får publikasjonsbonus for artikkelen Contributing to the Academic Conversation: A Study of New Knowledge Claims in Economics and Linguistics. Artikkelen ble antatt i julinummeret av Journal of Pragmatics.

Dahl har undersøkt introduksjonsdelen i 50 vitenskaplige artikler innen økonomi og lingvistikk. - Det er gjerne i introduksjonen du prøver å fange leseren, den blir derfor veldig viktig. I de fleste av disse introduksjonene gir forfatteren et godt innblikk i hva man har kommet frem til. Jeg har gått inn i teksten og sett på strukturen og de språklige strategiene som forfatteren benytter seg av for å få frem den nye kunnskapen - knowledge claims, forteller hun.

Sterkt språk

Tradisjonelt sett har akademisk språk vært preget av en viss forsiktighet og gardering, men Dahl ser en ny trend:

- I introduksjonen finner man ganske omfattende omtale av hva man har funnet i studien, og økonomer signaliserer disse funnene språklig på en veldig tydelig måte. De bruker uttrykk som The key message is… og Our principal finding is… Utsagnene om hva man har funnet er også språklig sterke. Man sier ikke this may possibly be, men this is, forteller hun.

Dahl tror noe av grunnen til at den akademiske språkføringen går i denne retningen er at stadig flere deltar på publiseringsarenaen, og at dette er bevisste strategier for å gjøre seg synlig for leseren.

Økonomer og lingvister

Artikkelen er en del av et større studium, hvor man blant annet har sett på forskjeller mellom økonomer, lingvister og medisinere, samt forskjeller mellom norsk, engelsk og fransk akademisk språkbruk.

- Økonomer og lingvister er ikke så ulike, særlig når man kontrasterer det mot medisinerne. Det er også relativt store likhetstrekk mellom norsk og engelsk. Norske og engelske forfattere er også mer til stede i teksten enn de franske: Vi viser, jeg mener osv., sier Dahl.

Mer skole = færre graviditeter?

Professor Kjell Gunnar Salvanes og medforfatterne Sandra E. Black og Paul J. Devereux har fått artikkelen Staying in the Classrom and out of the Maternity Ward. The Effect of Cumpulsory Schooling Laws on Teenage Births publisert i The Economic Journal.

- Bakgrunnen er at vi har et større, flerårig prosjekt sammen om investering i humankapital og effekter i arbeidsmarkedet av dette. Ideen er altså at det er økt etterspørsel etter kognitive (og i og for seg sosiale) egenskaper, og vi er interessert i å forstå mekanismene som gjør at noen investerer i utdanning og noen ikke, og hva denne investeringen gjør i forhold til valg av jobb og andre valg. Det er dette med andre valg i tenårene vi studerer i denne artikkelen. Hva betyr utdanning for om en blir tenåringsmor eller ei, forteller Salvanes til Paraplyen.

Innesperring og økt humankapital

I studien har forskerne forsøkt å finne ut om økt obligatorisk skolegang påvirker jenter til å utsette barnefødsler. Forfatterne har funnet at det er en direkte effekt av endringer i obligatorisk skolegang ved å bruke data fra USA og Norge.

De to landene har vidt forskjellige velferdsordninger for unge mødre. I Norge får man finansiell støtte fra staten, noe man ikke får i USA. Salvanes og co. finner at i begge land vil uansett økt obligatorisk skolegang føre til færre tenåringsgraviditeter.

Videre har forskerne undersøkt årsakene til dette forholdet. En hypotese er at mer skole gir mindre tid til såkalte "risky" aktiviteter, som å bli gravid - den såkalte "innesperrelseseffekten". Den andre er at mer skole gir en humankapitaleffekt: at man ved å øke sin nåværende og forventede humankapital velger å utsette graviditet. Konklusjonen er at færre tenåringsgraviditeter pga. mer skolegang ikke bare er en innesperrelseseffekt, men også en effekt av økt humankapital.