Medienes finansorakel
Gjennom hele høsten 2007 var finansprofessor Thore Johnsen medienes finansorakel i Terra-skandalen. Johnsen er imponert over journalistenes sunne skepsis, men synes politikere mangler kritisk sans.
14.01.2008 - Jens Frølich Holte
Paraplyen har tatt en prat med Johnsen for å vite litt mer om hva han synes om å være medienes faglige støtte, og hvordan han synes Terra-saken ble behandlet av pressen.
- Hvordan startet opprullingen av Terra-skandalen? I oktober ble jeg kontaktet av en journalist i Finansavisen. En bekjent av ham nordfra hadde tipset ham. I begynnelsen trodde Dagens Næringsliv og Aftenposten at tapene ville begrense seg til 10-15 millioner kroner. Da det ble kjent at det dreide seg om beløp på ca. 1,5 milliard kroner, ble det mye større oppslag - og mye mer hektisk for meg.
- Hva gjør Terra-saken spesiell? For det første har den hatt stor betydning for vanlige mennesker. Hattfjelldal kommune investerte beløp tilsvarende 70.000 kroner per innbygger. 85 % av disse pengene er tapt! Nordlandskommunene er små og har ellers begrenset økonomisk virksomhet.
Saken eksemplifiserte også hvor viktig det er å ha forståelse for finansmarkeder. Du bør vite hva du gjør, ellers kan mye penger forsvinne fort. I ettertid viser også Terra-saken hvordan det kan ende når offentlig forvaltning ikke er underlagt profesjonell kontroll. Bygger man en skole - en betydelig investering - hentes det inn mye forskjellig ekspertise. Prosessen forut er omfattende. Det var den ikke når nordlandskommunene investerte i Terras produkter.
- Du må vel ha lest gjennom en del saksdokumenter? Ja, jeg har lest mye. Skjønt, ikke alt er like enkelt å lese. For eksempel er de fleste prospektene "vasket" av finansinstitusjonenes lovavdelinger. Det er ofte vanskelig å få noe ut av dokumentene - de har tatt mange forbehold.
- Hvordan står det til med finanskunnskapene hos norske journalister? Hehe, det er både opp og ned, men husk på at dette er et usedvanlig komplisert tema. Selv en profesjonell finansanalytiker har problemer med å forstå innholdet i produktet. Journalister har i alle fall en sunn skepsis. Det er en god egenskap. Politikere har ikke dette. De har en tendens til å tro på julenissen.
Finansprofessor Thore Johnsen leker vanligvis ikke med penger.
Foto: Arkivfoto, NHH
- Hvor finner man de beste journalistene? Generelt er journalistene flinke. Aftenposten, Finansavisen og Dagens Næringsliv dekket saken godt. De største avisene satte store team på saken, men lokalavisene er også vært gode å ha. De har gjerne tette bånd til kommuneadministrasjonen, og kan skaffe informasjon på denne måten.
Hvordan har det vært å bli brukt som orakel av norsk finanspresse? Det har vært veldig spennende å følge saken som folder seg ut. Det er tilfredsstilende å kunne uttale seg prinsipielt og skille klinten fra hveten. I tillegg var det gøy å gjette på det endelige tapet kommunene måtte ta. Produktene som de kjøpte var spesialsøm, og ikke omsatt i det åpne markedet. Jeg anslo at kommunene ville tape rundt 90 % av investeringen. Det endte på 85 % - ikke så verst for et "educated guess".
- Tror du det har en verdi for NHH å være synlig i media? Ja, så lenge det er snakk om realiteter og ikke støy. Terra-saken og rederiskattesaken er gode eksempler på mer "faglig PR" som fanger folks interesse.
- Helt på tampen: Har du noen spådommer for 2008?
Økonomer er forsiktige med å gi punktestimater. Vi tar gjerne forbehold om hendelser som inntreffer, "hvis-ditt, så-datt". Det er imidlertid klart at en del svette skal ut av systemet. Investor Riulf Rustad anbefalte i forrige uke å glemme aksjer og dra til Barbados i seks måneder.
Konjunktursyklusene etter andre verdenskrig har vist at det gjennomsnittlig har tatt kun ca 1 år fra toppen til bunnen er nådd, målt med makroøkonomiske størrelser. Smerteperioden i aksjemarkedet kan ha vart noe lenger. En seks måneders ferie kan derfor være litt for kort!
|
|
|