Uventede effekter av myntunionen

Hensikten bak opprettelsen av en skandinavisk myntunion i 1873 var å fremme handel mellom de skandinaviske nabolandene. Ny forskning viser at tiltaket ikke påvirket handelen.

22.02.2008 - Magne Krogstad Asphjell

- Når vi ser på hva som skjedde med handelen landene imellom i denne perioden ser vi at den faktisk ble redusert i relativ forstand. Import og eksport mellom de skandinaviske landene ble redusert i forhold til handel med utlandet i samme periode, forteller Lars Fredrik Øksendal, som nylig avla doktorgrad ved NHH.

Ingen måloppnåelse
Den skandinaviske myntunionen varte frem til 1914, og gjorde den norske kronen til gangbar mynt i Sverige og Danmark. I tillegg ble det utviklet et system som gjorde at bankene kunne overføre penger på tvers av landegrenser uten å betale ekstra avgift. Men forskning på effektene av unionen forteller at resultatet ikke ble som forventet.

- Tilsynelatende lyktes man ikke i å nå målet med unionen. En mulig forklaring er at felles valuta ikke er nok for å fremme integrasjon. Du vil også ønske å ha felles tollregler, og eksportmønstre selvfølgelig også ha noe å gjøre med hvilke varer man ønsker å bytte. I tillegg kommer naturligvis markedsstørrelsen. Selv med felles mynt var Skandinavia et for lite marked.

Ingen vits i å bytte trær mot trær?
- Nettopp. Dette er veldig beskrivende for handelen mellom Norge og Sverige i denne perioden. Landene var i praksis konkurrenter på eksport av trelast til det internasjonale markedet. Myntunionen var praktisk for de handlende, men besparelsen var nok ikke avgjørende for samhandelen.

Selv om myntunionen ikke virket etter hensikten, påviser Øksendal at den faktisk var til nytte i perioden den varte. - Det var kun i pengemarkedet de reduserte transaksjonskostnadene for skandinaviske penger hadde avgjørende betydning, altså for bankene. I perioden viser det seg at valutaoverføringene er vesentlig høyere enn den underliggende handelen i perioden, forklarer han.

- Sammenlignet med dagens valutamarked er ikke tallene så store, men beløpene er betydelige. Vi kan derfor si at myntunionen lettet integreringen av et skandinavisk pengemarked.

Etterspørselsmønstre
Nytten av et integrert skandinavisk pengemarked kan virke lite opplagt, men Øksendal forklarer at mye av gevinsten ligger i forskjeller i etterspørselssykluser.

- I forbindelse med høyaktivitetsperioder i de respektive landene ser vi klare sesongmessige trender i pengestrømmene. Dette skyldes at etterspørselen etter penger gjennom året ikke er stabil.

En slik periode hadde vi i Norge blant annet under det årlige Christiania-markedet. Når etterspørselen etter betalingsmidler økte de dagene markedet varte hjalp det at utenlandsk kapital var lett tilgjengelig.

Det ble altså behov for store kortsiktige pengestrømmer over landegrensene, og når overføringskostnadene ble kuttet hjalp det markedet til å fungere.

- Sett under ett fungerte ikke unionen som et middel for å fremme handel, slik hensikten var, men økonomiske aktører merket at det ga en mulighet i forhold til finansielle overføringer, noe som førte til økt finansiell integrasjon, avslutter Øksendal.