Bekymret nobelprisvinner
- Dette vil bli den verste globale finanskrisen siden 30-tallet, mener årets nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman. NHHs nobelseminar i Oslo fikk mye oppmerksomhet før helgen. In English
10.12.2008 - Knut André Karlstad
Krugman var i Norge forrige fredag, to dager før han mottok Nobelprisen i Stockholm. Anledningen var et fagseminar arrangert av NHH og Handelsbanken. Det var en pessimistisk prisvinner som møtte fagmiljø og presse i hovedstaden, og som brukte store deler av sitt foredrag til å snakke om finanskrisen.
- Jeg er overrasket over hvor alvorlig vanskelighetene har blitt. Dette vil bli den verste globale finanskrisen siden 30-tallet. Den forrige "rekorden" hadde vanskelighetene på 70-tallet. Men det er forskjeller: På 70-tallet var det en god grunn, krig i Midtøsten. Det var en generell, ekstern årsak. Det vi har nå ligner mer på det som skjedde i 1929 til 1933 (Den store depresjonen, red.anm.). Det er ingenting som var galt, ingen krig. Men noe med systemet var veldig, veldig feil, konstaterte Krugman.
TRE ØKONOMER. Knut Anton Mork fra Handelsbanken (t.v.), Paul Krugman og Victor D. Norman i hyggelig passiar før nobelseminaret fredag.
Foto: Siv Dolmen
Like land handler mest
Paul Robin Krugman er professor i økonomi ved Princeton University, men kanskje mest kjent som spaltist i New York Times. Han er Keynes-fanatiker, en kjent kritiker av Bush-regimets politikk og ble tildelt årets nobelpris i økonomi for sitt arbeid innen såkalt ny handelsteori på 70-tallet.
Et av Krugmans hovedbidrag innen feltet er at han tidlig forklarte hvorfor relativt like land handler relativt like varer med hverandre. Klassisk handelsteori sier for eksempel at utviklingsland i hovedsak vil eksportere råvarer til industriland, mens industriland vil eksportere kapitalintensive industrivarer. Krugman forklarer derimot hvorfor for eksempel Frankrike selger Citrôen-biler til Tyskland, mens Tyskland igjen selger BMW'er til Frankrike.
NHH-professor Victor D. Norman deltok i paneldebatten med Krugman under Oslo-besøket, og er selv en av de som har bidratt på sterkt samme fagfelt.
- I følge teorien om komparative fortrinn skulle Norge handlet mye med Elfenbenskysten. Dette er ikke tilfelle. Vår største handelspartner er jo Sverige. Det er fantastisk at Krugman nå får prisen. Spesielt morsomt er det at prisen går til et det fagområde man selv har vært med på å utvikle, sa Norman til Paraplyen da det ble kjent at Krugman skulle få prisen.
Japansk situasjon
Om dagens situasjon sa Krugman:
- Eksempelet vi virkelig burde ha sett på er Japan i 1999. I halve min yrkeskarriere har japanerne vært "ten feet tall". Så havnet de i en økonomisk stagnasjon tidlig på 90-tallet, og mange mistet interessen for landet. Noen av oss syntes Japan som fiasko var skumlere enn Japan som suksess. Rentene gikk ned til 0,4 prosent. Så sa man: 'Det kan aldri skje igjen'. Men det skjedde igjen, i går var den 0,2 prosent i USA. Enkelte økonomer var rystet, og spurte: Hvordan kunne andre land unngå dette? Jeg var en av dem, Lars E. O. Svensson i Sveriges Riksbank var en annen og ved Princeton, en viss Ben Bernanke (nåværende sentralbanksjef i USA).
Vi er dermed i en "japansk situasjon", hvor rentene internasjonalt er nesten nede i null, og pengepolitikken har nådd sitt ytterpunkt.
- Vi er i en situasjon hvor konvensjonell pengepolitikk har nådd sin grense. Vi marsjerer gjennom Bernankes CV og vitenskaplige produksjon nå, og ikke noe av det har vært nok, sa Krugman om den amerikanske sentralbankens kriseberedskap. - Jeg har masse sympati, de har jobbet hardere enn noen annen sentralbank. De har ikke lyktes i det hele tatt med å snu fallet i realøkonomien. Neste grep er finanspolitikken, men problemet med den er at det tar tid, og det er vanskelig å få den til å virke hurtig.
NOBELPRISVINNEREN. - Dette er et rent finansielt sjokk. Det vil si en type sjokk vi trodde vi hadde lært å håndtere, sa Krugman om finanskrisen.
Foto: Siv Dolmen
Sterkt Obama-team
Selv om krisepakker allerede er iverksatt er det ikke nok, ifølge nobelprisvinneren, som er bekymret for at de konservative demokratene kan stikke kjepper i hjulene på Obamas krisehjelp.
- Vi taper arbeidsplasser! Og det ser virkelig ut som om økonomier faller virkelig fort. Ting må skje raskt, men det er en mulighet at vi ikke får ting til å skje før sent neste år. Det kan bety at vi snakker om tosifret antall prosent arbeidsløshet før man får stimulert økonomien igjen. Det er vanskelig å få store finanspolitiske tiltak i sving raskt, og det er vanskelig å oppnå konsensus.
Konsekvensene kan bli dystre.
- Tolv millioner mennesker under fattigdomsgrensen i USA, sju millioner i ekstrem fattigdom og ti millioner som mister helseforsikringen. Men den gode nyheten er at vi er i ferd med å få en regjering som har noen veldig smarte og erfarne mennesker. De ser de samme tallene som meg. Det er et veldig godt team. Det jeg vil se fra Obamas første presidentperiode er helseforsikring for hver eneste amerikaner, sa Krugman.
- Dere bekymrer dere for mye
Når Barack Obama overtar presidentembetet i januar er det varslet at han skal iversette strakstiltak for å få bukt med krisen. Og det trengs. Bare i november økte arbeidsledigheten med en halv million mennesker. Internasjonalt har man vært redde for at USA vil opptre proteksjonistisk ved å heve handelsbarrierene for å prioritere amerikanske arbeidsplasser.
- Alle er tydeligvis bekymret for det. Jeg tror dere bekymrer dere for mye. Vi hadde en demokratisk nominasjon hvor begge kandidatene forsøkte å overtale amerikanske arbeidere. Obamas team er klar over konsekvensene ved proteksjonisme. Dette er folk som virkelig tror på internasjonalt samarbeid, men han kommer ikke til å bruke politisk kapital på nye bilaterale handelsavtaler. Obama har et uvanlig navn sammenlignet med noen annen amerikansk president, men hans faktiske politikk er bare litt til venstre for sentrum.
Hva med skattekutt?
- Skattekutt kan gjøres kjapt, men vi har hatt ganske dårlige erfaringer med det. Det er et ganske ineffektivt virkemiddel, fordi mesteparten av gevinsten ser ut til å bli spart, ikke konsumert.
Hva har vi lært av krisen så langt?
- Vi hadde en vekst i såkalte ikke-bank-banker, uten noen form for reguleringer, som Timothy Geithner (Obamas påtroppende finansminister, red.anm.) kalte "det parallelle bankvesenet". Disse drev bankvirksomhet, men var ikke tradisjonelle innskuddsbanker. Bankvesenet er en fantastisk ting, men også farlig. Det trenger regulering og kontroll. Vi trenger reguleringer i det "parallelle bankvesenet" på samme måte som med tradisjonelle banker. Historien er veldig veiledende her. Dette er en hyperversjon av krisen på 30-tallet. Reguleringene vi får vil være hyperversjoner av reguleringene på 30-tallet. Bankvesenet på 70-tallet var en kjedelig og ikke spesielt lukrativ bransje, men en trygg bransje. Systemet i dag har kommet langt i å ødelegge verden slik vi kjenner den.
Til Bergen?
Krugman er altså bekymret for hvor raskt man får iverksatt krisetiltak som virker, men på sikt er han trygg på at økonomien kommer seg på beina igjen.
- Sammenlignet med 30-tallet ser det bedre ut. Den intellektuelle siden av det er bra. I det lange løp kommer vi oss ut. Jeg er Keynes-fanatiker, så dere vet hva jeg vil si nå: I det lange løp er vi alle døde.
Selv om det var en pessimistisk nobelvinner som besøkte Norge var NHH-rektor Jan I. Haaland takknemlig for å ha fått til et møte med amerikaneren.
- Vi kommer til å huske denne ettermiddagen og foredraget ditt lenge. Vi inviterte deg til NHH første gang i 1989, men du har ikke vært i Bergen enda.
Svaret kom ganske kontant.
- Jeg beklager at jeg er så deprimerende for øyeblikket. La oss håpe på mye bedre tider. Jeg skal gjøre mitt beste for å komme til Bergen. Kanskje til sommeren?
NOBELKOLLOKVIE. NHH-professorene Øystein Thøgersen (t.v.) og Victor D. Norman, politisk redaktør Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv, Paul Krugman og NHH-rektor Jan I. Haaland.
Foto: Siv Dolmen
TOPPTUNGT. Det var mange tunge navn, både fra næringsliv, fagmiljø og forvaltning til stede under NHH-seminaret i Oslo. Stein Erik Hagen var blant dem.
Foto: Siv Dolmen
|
