Atle - vår mann

Det er få studenter og ansatte på NHH opp igjennom årene som ikke har et forhold til Atle Liland. Denne uken har han vært ansatt på NHH i 45 år.

05.12.2008 - Knut André Karlstad

Født og oppvokst et lite steinkast unna NHH-tomten er det kanskje ikke unaturlig at Atle Liland har knyttet seg til høyskolen i nesten en mannsalder. Ifølge Erik Lundberg startet Atle sin NHH-karriere 2. desember 1963. Men Liland selv er ikke helt sikker på om det stemmer.

- Jeg mener selv det er i slutten av november. 2. desember fant Erik Lundberg ut, men da jeg feiret 60-årsdagen min sa daværende personalsjef at det var i slutten av november jeg ble ansatt.

Med andre ord, du gikk akkurat glipp av nyåpningen av NHH i oktober 1963?

- Jeg var ikke langt unna. Det var rett etter militæret. Da jobbet jeg nede på bensinstasjonen her, så det var ikke mange meterne unna. Jeg har alltid hatt tilknytning til plassen, er født og oppvokst her ute. Lekeplassen vår var her NHH ligger i dag så jeg har bygget en god del hytter her på tomten. Vi kalte det "Skogen", fra Klubben bort til Paviljongen. "Haugen" var borte ved Høyblokken. Det var min far som drev bensinstasjonen i sin tid frem til slutten av 60-årene, forteller han.

POSTBETJENT. Atle Liland startet som betjent, med ansvaret for posten på huset, og rydding av gamle arkiver.

Minner fra nå og da

Han begynte som betjent, en slags vaktmesterassistent for de to hovedvaktmesterne her, med ansvar for posten. Og rydding av gamle arkiver.

- Det var alltid jeg som fikk jobben med å rydde gamle arkiver. Det er derfor det står så mange gamle maskiner her på kontoret. Jeg har fått et fint arkiv etter hvert.

På kontoret til Atle står det utallige modeller av gamle skrive- og regnemaskiner. Den ene av dem er mest sannsynlig en av de aller første, om ikke den første, skrivemaskinene høyskolen anskaffet seg i sin tid. Planen er at en del av disse klenodiene skal stilles ut når det nye tilbygget blir ferdig.

Veggene er dekket med minner fra fortid og nåtid. Hilsener fra studenter (tittelen på denne artikkelen er hentet derfra), bilder av den første sprengladningen som ble gjort på tomten da NHH skulle bygge, fotballaget fra 60-årene og bilder fra møter med statsråder som har studert her.

- Når tidligere studenter kommer tilbake er det nesten bare meg de kjenner igjen, smiler han.

60-TALLET. Fotballgjengen på NHH. Bak fra venstre: Victor Wolff, Ansgar Pedersen, Cornelius Schilbred, Atle Liland, Kåre Leknes, Torleif Borge, John Hatleskog, Arne Riise og Tore Holmesland. Foran: Odd Langholm, Thorolf Rafto, Arne Gausel, Fritz Hodne og William T. McKinnon. Dette er det eneste bildet som ble tatt av fotballaget fra den tiden. - Leknes var med på fotball én gang! Det var da vi tok bildet, forteller Liland.

Tippingen ble forbudt

Det er ikke rart. For på det sosiale plan har Atle Liland har satt dype spor etter mange år på NHH. Småbruket på Kvamskogen, NHHs egen hytte, har vært en syssel i alle år fra idéen ble unnfanget i '67. Det er heller ikke til å stikke under en stol at han på grunn av hytten er en av få administrativt ansatte som har publisert - Historien om Småbruket. Også i idrettslaget har han vært aktiv i mange år.

- Vi spilte fotball. Odd Langholm var et muntrasjonsråd i forbindelse med fotballen. Han satte opp en pokal: Foretak mot resten. "Resten" det var vaktmestere, IT og samfunn, som var lite på den tiden. Nesten alle jobbet på foretak, så han fikk pokalen igjen. Han var en fin inspirator med blikk for fotballen. Han satte i gang med tipping under EM og VM-sluttspillene. 5 kroner innsats. Hvem som hadde vunnet måtte regnes ut på EDB-maskinen av Langholm og Per A. Nilsen. Men det fikk man ikke lov til etter hvert av rektor Coward. Pengespill var ikke tillatt på høyskolen. Thorolf Rafto var også en stor idrettsmann. Han lærte oss å kaste spyd og kule, og at vi måtte varme opp før vi spilte fotball.

Auditorier i toppklasse

Med årene har hovedjobben hans blitt tilsyn med høyskolens auditorier, en oppgave han tar svært alvorlig og som mange studenter er avhengige av.

- Etter hvert som auditoriene ble opprustet ble jeg mer og mer engasjert der, sammen med Kurt. Så kom det andre inn på posten, det ble en bijobb. Og ting fungerer. Hvis jeg trenger noe til auditoriene så får jeg det. De har vært veldig på hugget med at undervisningsutstyret skal være på topp. Undervisningen er prioritert. Kurt og Erik har vært veldige pådrivere der. Det kom en amerikansk foreleser og himlet med øynene da han så utstyret vi hadde her for noen år siden, forteller han.

Like enkelt var det ikke i gamle dager.

- Gabrielle [Welle-Strand] og direktør Larsen. Det var de to som bestemte alt og administrerte rubbel og bit. I dag kan du kjøpe et og annet uten å måtte gå til øverste hold. Før hadde vi en Volvo, og skulle du fylle bensin på den var det greit. Men en gang skulle jeg ha nye vindusviskere og fikk til svar "Nå alt? På min gamle folkevogn virker de fremdeles!"

KJENT FJES. Når tidligere studenter kommer tilbake til NHH er Atle Liland den første de kjenner igjen. Da forsvarsminister Kristin Krohn Devold deltok på Næringslivssymposiet 2003 var det naturlig å slå av en prat med Atle.

Mye "galskap"

Han trives godt i studentenes selskap, og har en høy stjerne blant de studerende som trenger å låne et lerret eller som skal vise en film i et auditorium.

- Studentene er greie å ha med å gjøre. Jeg hadde mye med K7 Minutter å gjøre i starten. Veldig kjekk gjeng. Som jeg sier: Hadde ikke studentene vært her så hadde ikke jeg vært her heller. Man må stelle godt med de. Det er jo alltid et ungt miljø her, og det skjer mye. Jeg prøver å få med meg mye av det de gjør på - fester og jubiléer. Det er vel ingen andre som har vært med på så mye "galskap" som meg. UKEN, Svæveru', Dirmus kanskje spesielt, men alle de andre utvalgene som trenger å låne noe. Jeg prøver å være et ja-menneske ovenfor de, forklarer han, og forteller om en rekke personligheter som har satt spor etter seg opp gjennom årene.

- Det har vært mange fine typer. Erik Engebretsen var en moromann fra den dagen han startet her. Tøffe Tom Schanke var en ener, sier han og forteller om den gangen Erik Engebretsen nesten ble utvist fra skolen for å ha laget ablegøyer på lesesalen. Slikt gjorde man ikke på 60-tallet! Og den gangen Tøffe Tom hadde skaffet studentene en haug billetter til en premiereforestilling i byen. Rett før teppet gikk opp entret Schanke selv kongelosjen og hilste til salen med champagneglasset. Til stormende jubel, naturligvis.

Gir seg ikke med det første

Men før intervjuet er over må det uungåelige spørsmålet stilles: Hvor lenge blir du værende på NHH?

- Jeg har skjøvet den avgjørelsen foran meg, men har vel tenkt på det i et års tid. Det er en trivelig arbeidsplass, med trivelige folk og godt miljø. Jeg er rimelig opptatt av Småbruket. Oppryddingen der er avsluttet, så da har jeg ikke lyst til å gi meg. Hytten er noe av det som har holdt meg igjen her selv om det er klart at den dagen jeg slutter kan jeg fortsatt bruke hytten - og mye mer enn i dag. I den stillingen jeg har er det ikke mulig å trappe ned heller. Den som tar over etter meg må ta det 100 prosent.

Når den tid kommer gleder han seg til å stelle mer med den store tomten hjemme på Flaktveit, men inntil da får vi være glade for at Atle Liland fremdeles beriker NHH-miljøet med sin sosiale personlighet og innsats for Småbruket, Idrettslaget og høstfestene. Blant mye annet.

DESEMBER 2008: Atle Liland har jobbet 45 år på NHH.

Foto: Knut André Karlstad