50 år med skipsfart
En større del av skipsfartsnæringens kvinner og menn var samlet på NHH 4. desember.
11.12.2008 - Knut André Karlstad
Bakgrunnen var markeringen av at det er 50 år siden Institutt for skipsfartsøkonomi ble opprettet på NHH. Fagmiljøet lever ikke lengre som eget institutt, men fra 1992 som en del av SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart.
INNLEDER. Professor Siri P. Strandenes ga en oversikt over femti år med skipsfartsforskning ved Norges Handelshøyskole.
Foto: Eivind Senneset
Bred forskning
- Oppløpet startet tidligere enn 1958. Vi hadde den første skipsfartskonferansen i 1953 - Indre og ytre problemer. Instituttet ble startet med en donasjon fra skipsreder Erling Dekke Næss, på en million kroner. Det tilsvarer 10,5 millioner i dag, fortalte Siri P. Strandenes i sin innledning, og ga en oversikt over skipsfartsforskningen som er gjort på høyskolen siden 50-tallet.
En karakteristikk er at denne forskningen har trukket på mange ulike fagfelter, som makroøkonomi, strategi og ledelse og miljø- og klimaøkonomi. Strandenes trakk spesielt frem at forskere som Jan Mossin og Finn E. Kydland leverte bidrag på 60-tallet.
- Dette viser fordelene ved å være en del av en større institusjon, konstaterte hun.
Instituttet startet en modelltradisjon som varte til langt ut i 80-årene. Man bygget simuleringsmodeller med navn som HOVMOD, VEMOD og MISMOD.
- Toleransegrensemodellen (TOLMOD) viste hvilke norske næringer som tålte best høyere lønninger, og kunne beholde en relativt god avkastning, forklarte Strandenes, og la til når modellbyggingen ble gitt opp:
- Den siste har jeg ikke tatt med her. Den kalte vi "HÅPLØS" og da fant vi ut at det var nok.
BULL. Professor Øystein Thøgersen ser sporer til optimisme i internasjonal økonomi.
Foto: Eivind Senneset
Ser fremover
- Formålet med denne dagen er ikke å se bakover, men å vise viktigheten av langsiktige perspektiver, sa Victor D. Norman, som var ordstyrer for dagen.
En av dem som forsøkte å se fremover var professor Øystein Thøgersen. Han forsøkte å finne lys i enden av tunnelen i sitt foredrag om verdensøkonomien. Tøffe tider har slått hardt ut i skipsfartsnæringen det siste halve året.
- Jeg skal tilby tre perspektiver som kan si at det ikke er slutt allikevel. Det første som er interessant er de fremvoksende økonomier. Etter min mening ligger de grunnleggende intakt. Det andre er trendveksten de siste 150 årene. Økonomiens trendvekst er formidabel. Det tredje er aktiv politikk. På 30-tallet var det ikke det. Nå er det ADHD langs mange dimensjoner og vilje til å gjøre ting. Japan, for eksempel, var jo paralysert på 90-tallet i forhold til Bernanke (USAs sentralbanksjef) nå, sa Thøgersen.
Thøgersen tror realøkonomien "lander" i løpet av 2009, men det avhenger av viljen i den økonomiske politikken.
- Hva er blunderne som må unngås? Offentlig inaktivitet er blunder nummer én. Blunder nummer to er den store testen, her kan det gå galt, at globaliseringen får et tilbakeslag, altså proteksjonisme, forklarte Thøgersen, og trakk frem at USAs påtroppende president har satt sammen et veldig godt team til å styre amerikansk økonomi i årene fremover.
Entusiasme og begeistring
Passende nok var det Arnljot Strømme Svendsen, den første instituttstyreren ved Skipsfartsøkonomisk institutt, som oppsummerte konferansen.
- Det er entusiasmen som kan bringe oss videre og begeistringen for næringen og sjøfolk. Det er våre sjøfolk og skippere som i alle år ikke hadde annet enn sin egen kunnskap og frihetstrang til å reise rundt i verden. Det var de som brakte oss vår åre og vår makt på 1800-tallet. Den ånd må vi ikke glemme, sa han.
KUNNSKAP ER ALT. Tidligere NHH-student Paul L. Eckbo har bygget opp Marsoft til å bli ledende på analyse innen skipsfart. - Shipping har lite å gjøre med stål, men jævla mye å gjøre med knowledge, sa han.
Foto: Eivind Senneset
NESTOR. Den første instituttstyrer ved Skipsfartsøkonomisk institutt var professor emeritus Arnljot Strømme Svendsen (t.h.). Han oppsummerte konferansen forrige uke.
Foto: Eivind Senneset
|
