Nordmenns aksjeinvesteringer
PENGEFORVALTERE. Individer i mange vestlige land, deriblant Norge, har i takt med formuesøkning og redusert betydning av offentlige pensjonssystemer fått større ansvar for egen finansiell fremtid. Hvor dyktige er folk flest som sine egne pengeforvaltere? Denne artikkelen beskriver noen forskningsfunn på individers ferdigheter - og mangel på sådanne - som investorer i aksjemarkedet.
10.04.2008 - Hans K. Hvide, professor II (NHH) og prosjektleder (SNF)
Forsker på investeringene. De siste årene har vi sett en eksplosiv økning i forskning på folk flests investeringer; i egen nystartede bedrift, i pensjonsfond, eller i aksjer. Resultatet er blitt forskning som mange kan relatere seg til, fordi de selv - eller personer i nær omgangskrets - har foretatt slike investeringer.
Forskningen har forsøkt å avdekke skjevheter, eller feil, i investeringsvalg. Spesielt interessant er forskningen på aksjeinvesteringer fordi det her er enklere å måle avvik fra en "optimal" aksjeportefølje.
Spre risikoen
Det viktigste prinsippet i teorien for optimale aksjeinvesteringer er å unngå å plassere hele porteføljen i få selskap, diversifisering. Motivasjonen er enkel: Ved å plassere alle eggene i en kurv, har en ingenting igjen hvis kurven går i gulvet, mens ved å spre investeringene sikres en viss avkastning selv om uhellet skulle være ute.
Min elskverdige hybelvertinne fra studentdagene fikk seg en dyr lærdom her; av sin mann arvet hun en betydelig aksjepost i Steen & Strøm, som ble verdiløs da selskapet gikk konkurs i 1992.
Da Bear Stearns gikk i bakken for noen uker siden tapte engelskmannen Joseph Wilson 5 milliarder. Da hjalp det lite at han begynte å arbeide i sin fars London East End pub som 15-åring, eller at han teller Tiger Woods som en av omgangsvennene.
I studier fra USA, og nå fra Norge, viser det seg at mangel på diversifisering er regelen snarere enn unntaket. Et flertall av investorer plasserer porteføljen i et fåtall aksjer, ofte så få som en eller to.
I noen tilfeller er investert beløp relativt lite, og feilen er derfor ikke særlig betydningsfull. Ofte synes imidlertid mangelen på diversifisering å skyldes naivitet. I 2004 var det over 20.000 nordmenn som hadde mer enn 200.000 kroner plassert direkte på Oslo Børs. Over halvparten av disse eide aksjeposter i fem selskap eller færre!
Skrekkeksempler
En annen nyttig innsikt i teorien for optimale aksjevalg er å unngå aksjer hvis avkastning er tett forbundet med arbeidsinntekt. Unngå spesielt investeringer i aksjer til egen arbeidsgiver (dersom en da ikke får en solid rabatt ved kjøp). Et skrekkeksempel her er Enron, hvor tusenvis av ansatte eide aksjer som i løpet av kort tid ble nærmest verdiløse. Dette hadde nok vært enklere å takle om de ikke samtidig mistet jobben.
En studie fra USA viste at rundt en fjerdedel av frivillig pensjonssparing for ansatte var plassert i arbeidsgiver sin aksje. Coca-Cola var det verste eksempelet; her investerte de ansatte 75 prosent av frivillig sparing i nettopp Coca-Cola aksjer.
Urovekkende funn
Sammen med Trond Døskeland ved NHH har jeg undersøkt i hvilken grad nordmenn investerer i aksjer i samme bransje som de selv arbeider. Funnene er urovekkende: Nordmenn plasserer i gjennomsnitt 30 prosent av aksjesparingen i egen bransje.
En kunne kanskje forvente at investeringene er basert på fordelaktig informasjon eller spesiell kompetanse. Vi finner ikke støtte for en slik konklusjon; investeringer i egen bransje er ikke forbundet med spesielt gunstig avkastning.
Solid meravkastning
Er moralen at en bør holde seg unna aksjemarkedet? Dette kan være nærliggende å anta, spesielt i en periode hvor verdens aksjemarkeder har opplevd store fall. Mange investorer har flyktet over i rentefond. Alt tyder imidlertid på at aksjemarkedet gir en solid meravkastning i forhold til mer konservative plasseringer på lang sikt.
Nøyaktig hvor mye nordmenn taper på å investere i et fåtall aksjer, eller i arbeidsrelaterte aksjer er vanskelig å tallfeste, men det er ikke småbeløp. Si at en kan oppnå fire prosent høyere årlig avkastning, uten å øke risiko, ved å velge flere og riktigere aksjer. Plasserer du én million kroner i dag og skusler bort fire prosent årlig avkastning over 35 år gir dette en tapt avkastning på det tredoble, altså tre millioner kroner!
Risikoeksponering
Hvordan skal en ta del i meravkastningen til aksjemarkedet uten å blottlegge seg? Svaret er enkelt: Invester i velegnede aksjefond. Aksjefondene bør, i tillegg til å ha minimale administrative kostnader, ideelt ha en profil som unngår investeringer i bransjen hvor en arbeider.
Hvis du arbeider i oljebransjen bør du for eksempel vurdere å investere i fond som holder seg unna oljeselskaper. Men du må gjerne investere i grønn teknologi, fordi avkastningen på denne plasseringen gir en viss sikring mot fall i arbeidsinntekt.
Heldigvis viser det seg at mange nordmenn har skjønt poenget: Aksjefond har i de senere årene økt i popularitet når det gjelder direkte plasseringer. Men det er nok mange som er mer eksponert for risiko enn de selv er klar over.
Publisert i Aftenposten 10. april 2008
|
