Mangelfull økonomistyring i grunnskolen
- Styringssystemene som skolene har i dag gjør meg ikke spesielt optimistisk i forhold til økonomistyringen i fremtidens norske skole. Det sier Liv Bente H. Friestad som har skrevet doktorgradsavhandling om økonomistyring i norsk grunnskole.
11.04.2008 - Tekst og foto: Torgeir Uberg Nærland
I avhandling som ble avlagt ved NHH konkluderer Friestad med at økonomistyring i grunnskolen i stor grad handler om å holde budsjettene, snarere enn å sørge for at ressursene blir brukt på en måte som sikrer lærings- og trivselsutbytte blant elevene.
- Rektorer er veldig opptatt av ikke å bruke for mye penger. De passer på kronene, men forvalter dem ikke nødvendigvis til elevenes beste, forklarer forskeren, Økonomistyring handler ikke om penger, men hva vi får ut av pengene, legger hun til.
Manglende evaluering
I avhandlingen peker Friestad også på det i grunnskolen ofte mangler gode systemer for evaluering av bruken av økonomiske ressurser.
- Ofte mangler det en systematisk evaluering av hvilket utbytte de økonomiske ressursene gir i form av læring og trivsel, fastslår hun.
Friestad presiserer imidlertid at hun ikke feller noen dom over den generelle kvaliteten i norsk skole, men at hun peker på utfordringer med tanke på forvaltningen av de økonomiske ressursene i grunnskolen.
Utfordringer
I en av de fire studiene i Friestads avhandlig ser hun nærmere på hvordan ulike reformer har virket inn på de økonomiske modellene som kommunene bruker når de skal fordele ressurser til de enkelte skolene.
Hun har funnet at endringer i modellene, ikke nødvendigvis har ført til faktiske endringer i ressursfordelingen.
- Forandringene av modellene får på den måten liten praktisk betydning, forklarer Friestad
Hun finner også at den enkelte skole gjerne møter nye reformer med tilsvarende passive holdninger.
- De enkelte skolene møter gjerne nye reformer med holdningen "Vi gjør det slik vi alltid har gjort". Denne holdningen trenger ikke nødvendigvis å føre til en dårligere skole, men innebærer likevel store utfordringer i forhold til effektiv styring, kommenterer forskeren.
Motivasjon
Interessen for økonomistyring i grunnskolen ble vekket da Friestad forsket på ressursforvaltning i kommunene i regi av Agderforskning.
Der oppdaget hun at kommunene visste lite om hvordan den enkelte skolen forvaltet ressursene sine.
- I tillegg hadde jeg både som mor til barn i grunnskolen registrert hvordan elever til stadighet bare fikk fri fra skolen, uten at det egenlig så ut til å ligge noen gjennomtenkt strategi bak, forteller forskeren.
Lite forskning på feltet
Friestad forteller at det fra før av foreligger lite forskning på skole innenfor økonomistyringsfaget. Hvorfor, er hun ikke helt sikker på.
- Kanskje forskere innenfor feltet oppfatter økonomistyring i skolen for en enkel og avgjort sak, og derfor uinteressant, undrer Friestad seg.
|