Hjemfall eller knefall?

Statens forslag til endringer av vannkraftforvaltningen er en gavepakke til Hydros Eivind Reiten, Orklas Stein Erik Hagen og andre aksjonærer til en verdi av mellom ti og 15 milliarder kroner, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i en kronikk i Dagens Næringsliv tirsdag 8/4.

09.04.2008 - Petter Bjerksund og Guttorm Scjhelderup

Olje- og energidepartementet la nylig frem et høringsnotat med forslag til lovendringer av vannkraftforvaltningen. Det fremheves at landets vannkraftressurser skal tilhøre allmennheten, basert på offentlig eierskap.

Det er 14 kraftverk i privat eie som er underlagt tidsbegrenset konsesjon og hjemfall. Ved hjemfall tilfaller kraftverket det offentlige vederlagsfritt når konsesjonsperioden utløper. Kraftverkene representerer en produksjon på 7,8 TWh per år med en årlig verdi på 3 milliarder.

Ifølge høringsnotatet legges det ikke opp til direkte endringer for private eiere av kraftverk som er underlagt hjemfallsvilkår. Men virkeligheten er en annen. Departementet vil endre industrikonsesjonsloven slik at hjemfall ikke lenger skal være regelen, men forutsette en aktiv handling fra statens side. Videre foreslås en ny praksis hvor departementet etter søknad kan omgjøre konsesjonsvilkårene slik at konsesjonen blir tidsubegrenset. Forutsetningen er at minst 2/3 av kraftverket avhendes til offentlige eiere. I realiteten innebærer det at staten frafaller hjemfall av kraftverket.

Det er uklart hvilke fordeler det offentlige skulle ha av å frafalle hjemfall. Tidligere innfasing av offentlig eierskap er neppe et gyldig argument fordi den private eieren vil ha insentiver til å vente til avslutningen av konsesjonsperioden før søknaden om omgjøring fremmes. Alternativet som er hjemfall medfører en full verdioverføring til det offentlige og et 100 prosent offentlig eierskap når konsesjonsperioden utløper. Dersom det skulle være ønskelig med 1/3 privat eierskap etter kraftverkets hjemfall kan det ordnes gjennom en åpen og ikke-diskriminerende auksjon. Staten kan da anvende vederlaget til allmennhetens beste.

En omgjøring av konsesjonsvilkårene betyr at staten med et departementalt pennestrøk frafaller verdier som ellers ville ha tilfalt det offentlige i fremtiden. Ifølge høringsnotatet dreier det seg om en overføring fra det offentlige med en nåverdi på mellom 10 og 15 milliarder kroner. En konsekvens av at hjemfall ikke gjøres gjeldende er at vertskommunene bekoster 1/3 av dette beløpet, dvs. verdier for mellom 3,33 og 5 milliarder kroner.

Med 6 prosent i rente ville en investering på mellom 10 og 15 milliarder kroner ha gitt en renteinntekt på mellom 600 og 900 millioner kroner per år. I offentlig budsjettsammenheng er dette et betydelig beløp som kunne ha blitt brukt til en styrking av det offentlige velferdstilbudet eller til skattelettelser.

I høringsnotatet er det ikke redegjort for ytterligere eksplisitte eller implisitte føringer som skal vektlegges ved behandling av søknad om omgjørelse av konsesjonsvilkårene. Uansett må det legges til grunn at disse må være i samsvar med gjeldende lovgivning og retts- og forvaltningspraksis. Eksempelvis kan det etter innføringen av markedsbasert kraftomsetning ikke lenger være aktuelt å sondere mellom hva kraften skal nyttes til.

Det er aksjonærene i de selskapene som eier kraftverkene som vil nyte godt av en verdioverføring på 15 milliarder kroner. En nærmere gjennomgang viser at denne fordeler seg med 12 milliarder kroner til aksjonærene i Norsk Hydro og 3 milliarder kroner til aksjonærene i Orkla. Den 4. april var børsverdien til de to selskapene på henholdsvis 93 og 69 milliarder kroner. Overføringen utgjør 9,6 kroner per Hydro-aksje og 2,9 kroner per Orkla-aksje. For Hydro-sjef Eivind Reiten og hans nærstående representerer dette en gavepakke fra regjeringen på 800.000 kroner. Regjeringens gavepakke til Orklas styreleder Stein Erik Hagen og hans nærstående beløper seg til 700 millioner kroner.

På bakgrunn av regjeringens uttalte fordelingspolitikk og dens vektlegging av offentlige fellesløsninger, undres vi over at den legger opp til å dele ut fellesskapets midler på denne måten. Dette kan best karakteriseres som en omvendt Robin Hood-politikk.

Kanskje regjeringen kan ta litt lærdom av nobelprisvinner, professor Finn Kydland. Hans forskning demonstrerer at det ofte er bedre for myndighetene å basere fremtidige beslutninger på regler fremfor utøvelse av skjønn. Mye taler for at allmennhetens interesser i denne saken er bedre tjent med å holde fast ved regelen om hjemfall, fremfor en skjønnsmessig søknadsbehandling som gir opphav til uklarheter og rom for uproduktiv lobby-virksomhet fra særinteresser. Eller for å si det med Kydland: Rules rather than discretion.