Jubilant med blikket fremover

Odd Langholm fylte 80 år tidligere i november. Ved NHHs gamle lokaler på Muséplass møtte Paraplyen professoren, som har faglig tilknytning til alle de tre norske nobelprisvinnerne i økonomi.

21.11.2008 - Knut André Karlstad

Langholm jobbet på Norges Handelshøyskole i nesten 45 år, før han ble pensjonert. Han er med det den vitenskaplig tilsatte som har vært lengst på høyskolen, av alle ansatte kun slått av Atle Liland som tok rekorden i høst.

Kummerlige forhold

Han ble tatt opp på 1951-kullet på Muséplass og tok doktorgraden ved høyskolen i 1964. Den første siviløkonom fra NHH som gjorde det, og den tredje doktorgraden i NHHs historie.

- I tillegg til Muséplass hadde NHH tre hus i Christies gate. Hvis jeg ikke husker feil var forelesningene i Muséplass 1, men lokalene var ikke veldig egnet. De var smale og trange. Hovedpoenget er at det var ekstremt primitivt. Vi hadde ikke datamaskiner, det fantes skrivemaskiner. Så fikk vi en stensileringsmaskin. Før det hadde vi en spritduplikator. Da måtte vi stå der ved denne spritduplikatoren og sveive i den sterke lukten, erindrer han.

Selv fikk han etter hvert et lite kontor for seg selv, også det nokså spartansk innredet med en kurvstol og en gammel skrivemaskin. Før Langholm tok doktorgraden var han på studiereise i USA i 1956-57, en utrolig lærerik erfaring, ifølge han selv. Og parallelt med NHH-studiene studerte han også sosialøkonomi i Oslo.

Fikk brev fra Frisch

- Jeg har hatt både Frisch og Haavelmo som lærere. Og jeg har vært lærer for den tredje norske nobelprisvinneren i økonomi, Finn Kydland. Han er veldig, veldig dyktig. Og det er jo en fjær i hatten at han gjorde jobben her. Min doktorgrad var i planleggingsøkonomi. Jeg fikk i den forbindelse i oppdrag å holde et foredrag i spillteori og nytte. En av opponentene var Leif Johansen, den tredje av de store Oslo-økonomene. De skulle teste meg på om jeg kunne spillteori, og foredraget ble senere trykket i Statsøkonomisk tidsskrift. Etter det fikk jeg så et brev fra Ragnar Frisch, hvor han skrev: "Endelig har vi en mann som kan ta opp kampen med disse playometrics-størrelsene." Frisch likte ikke denne spillteorien, fordi den var basert på implisitt teorisering, som han sa.

KOLOSS. Slik så en IBM 1130 ut i all sin prakt.

Den første datamaskinen

Selv om Langholm ikke har vært så synlig i NHH-miljøet de siste årene har han fremdeles meninger om høyskolens gjøren og laden, og han følger med på forskningen som produseres. Når han oppsummerer tiden i NHHs tjeneste er det spesielt fire ting han er stolt av:

- Sammen med Tor Rødseth ivret jeg for å få kvantitative metoder inn i undervisningen. Studentene kan jo ikke lære spillteori, for eksempel, uten matematikk og statistikk, så jeg føler jeg har litt av skylden for det. Jeg var også den som først foreslo opprettelsen av en avdeling for anvendt oppdragsforskning. Det er SNF i dag. Jeg vil ikke ta æren for at det ble opprettet, men jeg var den første som foreslo det. Jeg er veldig fornøyd med det tredje: Jeg fikk oppdrag i å skaffe høyskolen en datamaskin. Da jeg var i USA i 1956-57 hadde jeg lært databehandling. Jeg dro til USA igjen på 60-tallet og hadde med en person fra IBM. Så kjøpte vi en IBM 1130. I høyblokken fikk noen ansatte to vinduer på kontoret, professorer hadde tre. 1130'en hadde fem! Da var vi den eneste høyskolen i hele Norden som hadde en sånn. Det fjerde er at det var jeg som foreslo opprettelsen av et senter for etikk, ti år før det skjedde. Jeg tenkte det fordi min egen forskning begynte å gå på etikk. Jeg er litt stolt over disse tingene fordi det aller meste av det jeg har gjort ellers ligger utenfor høyskolens område, sier han.

En god arbeidsplass

For Langholm har kanskje vært av de mer fagkritiske personlighetene på NHH, og han har ikke sansen for de som mener økonomi er en eksakt naturvitenskap.

- Det er oppfatningen av økonomi som et sett modeller. Du ser hvor hjelpeløse økonomer er når ting ikke får plass i modellen. Keynes gjorde noe nytt i mellomkrigstiden. Og han brukte en enkel form for matematikk. I dag er det ingen økonomer som tør å komme med forslag.

Selv om hans fagkritikk kanskje kan falle enkelte litt tungt for brystet understreker Odd Langholm at han har hatt utrolig mange gode år ved NHH.

- Høyskolen har vært en veldig god arbeidsplass. Det må jeg kunne si. Jeg har hatt én arbeidsgiver i 45 år. Det har man ikke hvis man ikke er fornøyd.

PRISBELØNT. Odd Langholm fikk NHHs pris for fremragende forskning i 1996.

Publiserer fremdeles

Etter hvert gravde han seg ned i historien og "publiserte ikke en linje fra slutten av 60-tallet til slutten av 70-tallet", som han sier det selv. Han begynte å studere tidlig økonomisk historie. Langholm behersker latin og kunne dermed reise rundt i Europa og studere tidligere ikke kjente manuskripter og dokumenter. På fagfeltet er han i dag et absolutt toppnavn internasjonalt og en pionér på sitt felt.

Totalt syv bøker har han gitt ut utenlands, og enkelte av dem har blitt betegnet som klassikere av utenlandske økonomer. Men anerkjennelsen hjemme er nok ikke like enkel å oppnå på et såpass smalt fagområde. Han fortsetter å produsere forskning hjemmefra, og har heller ikke tenkt å stoppe med det første.

- Jeg har tre artikler inne som kommer ut neste år, i de fremste tidsskrift i verden innen tidlig økonomisk idéhistorie. Det er det som har gjort mitt faglige arbeid interessant og som gjør at jeg i en alder av 80 år fremdeles ser fremover, avslutter han.

Odd Langholm begynte som student på Muséplass i 1951, og var ansatt ved høyskolen i nesten 45 år

Foto: Knut André Karlstad