Henrik Ibsen og nasjonens omdømme
Norge bruker kunstnere som Henrik Ibsen og Edvard Grieg for å markedsføre landet internasjonalt. Men vi har ingen kontroll på hvordan slike nasjonale kulturikon oppfattes i andre land.
01.10.2007 - Kristian T. Marthinsen
Henrik Ibsen: Mørk og dyster?
Det forteller førsteamanuensis Ingeborg A. Kleppe som arrangerer et nordisk merkevaresymposium ved NHH 11. oktober. Symposiet er finansiert av Institusjonen Fritt Ord og Norges Handelshøyskole.
Biografier av store kunstnere viser at de ofte har et "elsk-hat" forhold til Norge. De ser Norge som lite, og nordmenn som smålige og selvgode. Samtidig elsker de Norge. Den kompleksiteten kommer også frem i kunsten.
Mørk og dyster
Symposiet tar for seg erfaringer og perspektiver på bruk av kultur i nasjonal merkevarebygging. Blant foredragsholderne er kjente navn som Erik Rudeng, direktør i Institusjonen Fritt Ord, og professor, og Ibsen-ekspert, Tore Rem ved Universitetet i Oslo.
Tore Rem vil blant annet presentere forskning han har gjort på Henrik Ibsens posisjon i Storbritannia. I følge Rems forskning ser britene på Ibsens rollefigurer som mørke og dystre - det motsatte av det bildet som omdømmeutvalget ønsket å etablere av nordmenn.
- Som land kan vi ikke selv velge hvordan vi blir oppfattet i utlandet. Vi må forholde oss til hvordan andre oppfatter oss, ikke hvordan vi oppfatter oss selv, sier Kleppe.
Fri kunst og Fritt Ord
Kunstnere skal kunne uttrykke seg fritt. Når Norge aktivt markedsfører seg internasjonalt, kan det hende at kunstnere som er i konflikt med et valgt omdømme har et handikapp i forhold til offentlig støtte og oppmerksomhet, hevder Kleppe.
Erik Rudeng fra Institusjonen Fritt ord har arbeidet med eksport av norsk kultur gjennom en lang karriere, og vil snakke om kultur og utenrikspolitikk. Han stiller kritiske spørsmål ved nettopp slike eksempler som Kleppe nevner.
Skriver bok om nasjonal kulturarv
Med utgangspunkt i Norden og nordisk praksis har Kleppe i samarbeid med flere nordiske forskerne jobbet både empirisk og teoretisk med markedsføring av nasjoner. Symposiet på NHH er det første i en rekke av tre lignende symposier.
Nå skal de nordiske forskerne også samarbeide om en bok om bruken av nasjonal kulturarv og internasjonalt diplomati. Der vil de se nærmere på hva som skjer med små lands omdømme i forbindelse med store internasjonale hendelser som Kursk-ulykken og Muhammed-tegningene.
På symposiet 11.oktober kan du lære mer om hvordan andre ser på oss skandinavere når vi markedsfører våre internasjonalt kjente kulturelle ikoner.
Symposiet med lunsj er gratis for de inviterte.
Bindende påmelding pr. e-post innen 5.oktober til SOL@nhh.no
|
Les mer om symposiet og programmet her.