Årets norsk-amerikaner skeptisk til universitetsfinansiering

- I senere tid er offentlige amerikanske universiteter redusert som samfunnsgoder. Alle deres oppgaver som samfunnsbevarende og samfunnsutviklende er i fare. Privatiseringen av amerikanske offentlige universiteter har gått for langt, det sier Robert M. Berdahl (bilde).

23.05.2007 - Asle Haukaas

- De offentlige universitetenes oppgaver som samfunnsbevarende og - utviklende er i fare. Det er litt ironisk at de private delvis er i ferd med å ta over de offentlige universitetenes rolle, sa den amerikanske universitetslederen Robert M. Berdahl

Det var en selvransakende årets norsk-amerikaner, Robert M. Berdahl, som foreleste over etiske dilemmaer i utviklingen av offentlige og private universiteter i USA på NHH 16. mai.

Berdahl er president i Association of American Public Universities, og har bakgrunn som blant annet rektor for University of California, Berkley og president ved University of Texas.

Penger avgjør
Offentlige bevilgninger til offentlige universiteter utgjør ikke mer enn mellom 12 til 33 prosent av deres totalbudsjett, noe som gjør dem avhengig av private midler.

- Penger er i dag så avgjørende for det demokratiske samfunnet i USA at det er problematisk. Jeg er like skyldig som alle andre, sa Berdahl og viste til en sterkt kritisert sponsoravtale han inngikk mellom Berkley og et sveitsisk farmasøytisk selskap.

Avtalen gav selskapet rett til å delta i vurdering av forskningsprosjekter, til å få utsatt publisering av viktige forskningsresultater og en eksklusiv rett til å lisensiere noen patenter. To uavhengige evalueringer fant ikke at det har styrt forskningen på Berkley, men anbefalte ikke at avtalen ble gjentatt. Senere har Berkley inngått en finansieringsavtale på 500 millioner dollar over ti år med BP.

Selger vi sjelen vår?
- Jeg har selv overbevist våre myndigheter om verdien av å investere i universitetene. Mitt spørsmål er hva dette til syvende og sist gjør med et universitet? Er vi i ferd med å selge sjelen vår? Det er litt ironisk at de private universitetene nå er i ferd med å overta de offentliges samfunnsrolle.

Den ledende universitetspolitikeren forklarte utviklingen med økende kommersialisering av forskning, økt avhengighet av studentbetaling grunnet mindre offentlige ressurser og framvekst av konkurrerende kommersielle læresteder.

Samtidig pekte han på generelle samfunnsendringer i USA som mindre fri og åpen debatt, nedbygging av samfunnsinstitusjoner som universiteter, helse, politi, militæret samt frivillige organisasjoner og lavere respekt for naturen.

- Vi trenger å forstå hvordan dette henger sammen og hva bortfallet av offentlig debatt betyr, særlig for universitetene. Det vi ser er en systematisk privatisering av fellesskapet. Det har ført til en normativ endring til universitetsutdanning fra et bidrag til fellesskapet til noe en gjør for egen vinnings skyld. Universiteter er blitt steder for jobbtrening, ikke et kritisk sted for debatt, demokrati og utvikling av gode samfunnsborgere.

Berdahl fortalte at en tredjedel av hans tid som rektor gikk med til finansiering. Han var åpen på at dette styrer universitetets frihet til å utvikle sin egen diskurs.

Som eksempel viste han til hvordan gavmilde givere med interesser i Palestina-Israel-konflikten forventet innflytelse som gjengjeld. Han uttrykte imidlertid glede over at Norge er tydelig på at det er noen amerikanske selskaper en ikke vil eie aksjer i.

Stor overraskelse
- Å bli utnevnt til årets norsk-amerikaner er en stor og gledelig overraskelse, sa Berdahl som er fjerde generasjons norsk-amerikaner.

- Jeg tenker på mine tippoldeforeldre som dro Vangsnes i Sognefjorden og stor fattigdom i Norge grunnet befolkningsvekst og lite land, og de veldige kontrastene til dagens Norge med en levestandard hele verden misunner. Det har selvsagt sammenheng med oljen, men også med deres velferdspolitikk og det sterke fellesskapet som vi er i ferd med å miste i USA.