Utfordrer "sannheter" om bedriftsorganisering

Bør en bedrift bygge opp og kontrollere kjernekompetansen internt, utelukkende gjennom ansatte som er knyttet tett til bedriften? Tre SNF-forskere mener interne rutiner og taus kunnskap i noen situasjoner kan føre til en rigid organisasjon som vil svekke framtidig konkurranseevne.

04.06.2007 - Sigrid Folkestad

- Tenk deg at dette er ettertraktede folk. Da må du også gi dem gode vilkår i jobben. Dessuten vil enkelte frykte for kunnskapslekkasje til konkurrenter. Derfor ønsker mange bedrifter å ha full kontroll på kjernekompetansen, gjennom å holde den internt, sier forsker ved SNF, Torstein Nesheim.

I en artikkel som nylig er publisert i det ledende fagtidsskriftet Human Resource Management tar Torstein Nesheim, Karen M. Olsen og professor Arne L. Kalleberg (Distinguished Research Fellow ved SNF), et oppgjør med en vedtatt sannhet innen strategi- og organisasjonsfagene.

Bidra til innovasjon
De utfordrer tesen om at man bør bygge opp og kontrollere kjernekompetansen internt. Det blir ofte hevdet at bedrifter som har evne til å bygge opp sjeldne, verdifulle, ikke-substituerbare og ikke-imiterbare ressurser oppnår en konkurransefordel, forklarer Nesheim. Ved å internalisere disse ressursene kan en sikre fokus og oppbygging av bedriftsspesifikke ressurser.

- Konvensjonell visdom forteller at kjernekompetansen organiseres internt. For å sikre seg at verdifulle medarbeidere forblir i organisasjonen må den bygge opp kompetansen internt. Tenk deg at dette er ettertraktede folk. Da må du også gi dem gode vilkår i jobben. Dessuten vil enkelte frykte for kunnskapslekkasje til konkurrenter. Derfor ønsker mange bedrifter å ha full kontroll på kjernekompetansen, gjennom å holde den internt. Denne "sannheten" får alle siviløkonomer fra NHH med seg, sier Nesheim.

Forskerne ved SNF har bidratt til å nyansere dette bildet. Når teknologiske endringer skjer raskt, kan interne rutiner, språk og taus kunnskap lett legge grunnlaget for rigiditet og manglende forandringsevne.

- For å motvirke dette og bidra til innovasjon og produktutvikling, vil det være fornuftig å trekke inn ekstern kompetanse, sier Torstein Nesheim. Dette kan være personer fra konsulentbedrifter, selvstendig oppdragstakere eller innleide som kjenner "beste praksis", som er oppdatert og har erfaringer og ideer som kan utfylle bedriftens egne ansatte.

Kombiner egne ressurser med ekstern kompetanse
I dynamiske omgivelser, for eksempel ved raske teknologiske endringer, bransjeglidning og rask produktutvikling kreves det kontinuerlig tilførsel av nye ideer og ny kompetanse.

Ved å kombinere bedriftenes egne ressurser med ekstern kompetanse i, eller nær bedriftens strategiske kjerne, kan man styrke evnen til fornyelse og dermed bedriftens konkurranseevne, hevder forskerne.

I følge forskerne gir artikkelen empirisk støtte til en slik alternativ tilnærming. De har gjennomført en spørreskjemaundersøkelse og gjort intervjuer med ansatte innen IKT-industri, IKT-tjenester, telekom og media. I et utvalg av 501 bedrifter benyttet 33 prosent konsulenter fra konsulentbedrifter innen kjerneområdet.

- Bruken av eksterne konsulenter i kjernen var mest utbredt blant bedrifter som satset på en innovasjonsstrategi, og som var knyttet til et ønske om å tilføre spesialkompetanse (framfor kapasitet) til kjernevirksomheten. 21 prosent benyttet personer fra bemanningsbedrifter i kjernevirksomheten. Dette var mest utbredt blant bedrifter som konkurrerte på pris, forteller forskeren ved Samfunns- og næringslivsforskning.

- Vi jobber nå med et forskningsprosjekt som undersøker den hyppige bruken av eksterne konsulenter i oljebransjen, forteller Torstein Nesheim.

-----------------------

Artikkelen Externalizing the Core: Firms' Use of Employment Intermediaries in the Information- and Communication Technology Industries er nettopp publisert i Human Resource Management, et av de ledende fagtidsskriftene innen organisasjonsfaget, rangert som nummer fire (impact fator) innen Management. Publisering her teller med i Financial Times' rangering av handelshøyskoler. Det aktuelle arbeidet er en del av de tre forskernes arbeid med tilknytningsformer for arbeid og organisatoriske grenser.