Kvinner blir mest kontrollert på jobb
Menn med høyere utdannelse som jobber i privat sektor, har det friere på jobb. De er mindre kontrollert av faste rutiner, de jobber oftere utenfor arbeidsgivers lokaler og er ikke i samme grad utsatt for byråkratisk overvåkning som kvinner i serviceyrket.
05.01.2007 - Sigrid Folkestad
Det er en klar sammenheng mellom yrke og i hvilken grad arbeidstakere er eksponert for kontroll, rutiner og overvåking når de er på jobb.
Servicearbeidere under kontroll
Dette kommer fram i boken ‹‹Arbeidsliv i omstilling›› der SNF-forskerne Torstein Nesheim og Karen Modesta Olsen har skrevet artikkelen ‹‹Nye grenser i arbeidslivet?››. De studerer organisasjons- og arbeidsformer i det norske arbeidslivet.
Ut fra Levekårsundersøkelsen for 2003 (SSB) og Arbeids- og bedriftsundersøkelsen (2003) har de beskrevet og analysert sju dimensjoner i arbeidslivet. Disse dimensjonene kan deles inn i fire kategorier: Omgivelser, byråkratisk organisasjon, tids- og rommessig avgrensing av arbeid og tilknytningsformer for arbeid.
- Hva legger dere i begrepet byråkratisk kontroll?
- Byråkratisk kontroll innebærer at arbeidet er styrt av fastlagte rutiner. Arbeid som er organisert i prosjekt eller team, regnes gjerne som friere for den enkelte.
Høy utdannelse
I artikkelen kommer det fram at menn med høy utdannelse i privat sektor har en friere arbeidsdag og i mindre grad er utsatt for kontroll. Olsen understreker at både menn og kvinner med høy utdannelse i privat sektor er utsatt for mindre kontroll. Men også når forskerne tar hensyn til at kvinner og menn har ulike jobber, er det en tendens til at kvinner er utsatt for mer kontroll og arbeider sjeldnere i prosjekter.
- Det er en klar sammenheng mellom yrke og i hvilken grad arbeidstakere er eksponert for de ulike dimensjonene vi har undersøkt. Et interessant funn i vår undersøkelse er at servicearbeidere på flere måter danner ytterpunktet.
Denne kategorien er jevnt over mest eksponert for byråkratisk kontroll, forklarer Olsen. De er minst involvert i prosjektarbeid og samarbeid over bedriftens grenser. Det viser seg dessuten at de i liten grad har fleksitid, og de arbeider i størst grad utenfor vanlig arbeidstid, som for eksempel skiftarbeid.
- Kort sagt, servicearbeiderne ligger faktisk nærmere den industrielle produksjonsmåten enn industriarbeiderne selv.
Kontroll vs. trivsel
- Sier analysen noe om konsekvensene knyttet til disse dimensjonene? For eksempel koplingen mellom byråkratisk kontroll og trivsel?
- Våre analyser i ‹‹Arbeidsliv i omstilling›› sier ikke noe om koblingen mellom kontroll og trivsel. Men i et tilgrensende arbeid sammen med Torstein Nesheim og Arne Kalleberg finner vi at kontroll i jobben reduserer stress, mens det å jobbe i team øker stress. Det er altså ikke opplagt at nye måter å organisere arbeidet er bra for den enkelte, sier forskeren.
- Og arbeidstakere i yrker som krever høyere utdannelse, har en annen jobbvirkelighet?
- Ja, de er minst kontrollert av byråkratiske rutiner, mer involvert i prosjektarbeid og samarbeid med andre bedrifter. Mer fleksible arbeids- og organisasjonsformer bidrar til å øke organisasjonens kapasitet for omstilling i dynamiske og mer uforutsigbare markeder. Tidsbegrensede prosjekter og organisering i team og prosjekter er her viktige faktorer.
- Det har vært en økning i retning av mer fleksibel og mindre byråkratisk organisering det siste tiåret. Blant et representativt utvalg av virksomheter i 1997 var det 58, 9 prosent som brukte teamorganisering. I 2003 hadde dette en klar økning til over 63 prosent, forteller Olsen.
Økende interesse
Når det gjelder arbeidstid, fant Olsen og Nesheim at det har vært en økning i andelen som har arbeidstid utover normalarbeidsdagen.
- I et tiårsperspektiv mener vi det er grunnlag for å si at organiseringen av arbeid er blitt mindre byråkratisk, og det er mer bruk av team- og prosjektarbeid.
- Er dette positivt for arbeidslivet eller for den enkelte?
- Dette er et spørsmål som vi ser økende interesse for. Enkelte forskere er kritiske til utviklingen og mener det legger større arbeidspress på arbeidstakere. Andre mener at mindre byråkratisk kontroll er til det beste for den enkelte. Så langt er resultatene blandet.
|
