Blir ikke ego av å studere økonomi

Forskere ved NHH har studert rettferdighetssansen til økonomistudenter og økonomer i næringslivet. - Studentene blir ikke mer egoistiske av å gå på Norges Handelshøyskole, sier Alexander Cappelen, leder for Senter for etikk og økonomi.

06.01.2007 - Sigrid Folkestad

Sammen med flere forskere ved Institutt for samfunnsøkonomi har Cappelen studert samspillet mellom økonomisk egeninteresse og moralsk motivasjon i fordelingssituasjoner.

Den første artikkelen fra dette prosjektet, skrevet sammen med Astri D. Hole, Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden, er allerede antatt i tidsskriftet American Economic Review.

Rettferdighet og institusjoner
- Vi studerer hvordan folk foretar økonomiske beslutninger i kontrollerte omgivelser. Generelt er vi interessert i hvor mye vekt folk legger på rettferdighetsbetraktninger og hva de synes er rettferdig, sier professoren.

- Et av spørsmålene vi er opptatt av er hvordan folks rettferdighetsoppfatninger blir påvirket av erfaringer med ulike institusjoner, som utdannelsesinstitusjoner eller arbeidsmarkedet. Hva er for eksempel effekten av å studere på NHH? Vi kunne muligens ha forventet to ting. Det ene er at studenter blir mer egoistiske av å gå på NHH. Det andre er at studentene i løpet av studiet blir mindre egalitære og i økende grad betrakter fordelingen som oppstår i et marked som rettferdig. Vi ønsket å teste om dette stemte.

Eksperimentet som forskerne gjennomførte var en versjon av det såkalte diktatorspillet. Et diktatorspill gjennomføres vanligvis i et laboratorium hvor deltakerne kobles sammen to og to via computere. Hvert par blir så tildelt et pengebeløp og en av deltakerne får i oppgave å bestemme hvordan pengene skal fordeles mellom de to. Siden spillerne er anonyme og bare spiller sammen én gang er det i ‹‹diktatorens›› økonomiske egeninteresse å beholde alle pengene selv. Det viser seg imidlertid at et flertall av deltakerne velger å gi penger til den andre spilleren og at mange deler 50-50. Årsaken er trolig at deltakerne delvis er motivert av rettferdighetsbetraktninger.

Reell inntjening
- Det tradisjonelle diktatorspillet forteller oss imidlertid lite om hva som er folks rettferdighetsideal fordi deltakerne deler penger som ingen av dem har tjent. For å studere hva folk oppfatter som rettferdig i mer realistiske situasjoner valgte vi å introdusere en produksjonsfase i forkant av fordelingsfasen i eksperimentet. I produksjonsfasen skulle deltakerne skrive av en tekst og de fikk penger for hvert ord de skrev korrekt.

Hvor mange ord de ‹‹produserte›› avhang av hvor lenge de jobbet (10 minutter eller 30 minutter) og hvor mange ord de skrev i minuttet. Hvor mye de tjente avhang i tillegg av hvilken tekst de hadde fått i oppgave å kopiere; de som fikk utdelt tekst A fikk mindre penger per ord enn deltakere som fikk tildelt tekst B. Hvilken tekst hver student fikk tildelt ble bestemt helt tilfeldig.

Her var det var snakk om reelle penger. Studentene kunne tjene seg en tusenlapp eller to ved å delta i spillet, så de hadde grunn til å ta eksperimentet på alvor.

- Et viktig trekk ved eksperimentet var at de ulike deltakerne tjente ulike beløp og at forskjellene i hva de tjente kunne være et resultat av tre forskjellige faktorer; arbeidstid, produktivitet og pris.

Også fra arbeidslivet
I fordelingsfasen ble deltakerne koblet sammen i par og fikk i oppgave å fordele pengene de begge hadde tjent til sammen. En person som hadde tjent 1200 kroner kunne for eksempel bli koblet sammen med en person som hadde tjent 400 kroner. Oppgaven ville da være å bestemme hvordan 1600 kroner skulle fordeles. Før de bestemte hvordan de ville fordele pengene fikk de, via en pc-skjerm, vite hvor lenge den andre deltakeren hadde jobbet, hvor mye han hadde produsert og hvor mye han tjente per produsert ord.

Deltakerne var rekruttert fra første, andre og tredje kull ved NHH. I tillegg deltok tidligere NHH-studenter som da hadde vært i arbeid i to til 10 år. Dette gjorde det mulig å studere effekten av

NHH-utdannelse og arbeidserfaring på folks rettferdighetsbetraktninger. Til sammen deltok over 250 personer i eksperimentet.

- Våre resultater viser at NHH-utdannelsen ikke har den effekten på studentene som mange kunne ha forventet. For det første ser vi at studentene på fjerde kull i gjennomsnitt gir omtrent like mye til sin motspiller som studentene på første kull. Studentene blir med andre ord ikke mer egoistiske av å gå på Norges Handelshøyskole, forteller Cappelen.

- Kan være fornøyd
For det andre ser det ikke ut som om det sterke fokuset på markedsmekanismen i økonomifaget fører til at studentene mener at resultatet i markedet nødvendigvis er rettferdig, forklarer Cappelen.

- Tvert i mot ser vi at en større andel av studentene på siste kull forsøker å eliminere forskjeller som er et resultat av tilfeldigheter (dvs. hvilken pris studentene tjente per ord).

- Alt i alt tror jeg NHH kan være fornøyd med dette resultatet.
- Hva skjer etter at de er ferdig utdannet?
- Arbeidsmarkedet synes å ha en merkbar effekt på hva folk oppfatter som rettferdig. Det er sterk økning i andelen som mener det rettferdige er at hver enkelt får det han eller hun tjener, selv om forskjeller i hva man tjener delvis er et resultat av tilfeldigheter. Det er imidlertid interessant at arbeidserfaring ikke gjør folk mer egoistiske - tvert imot gir deltakere med arbeidserfaring en større andel av pengene til motspilleren.

Et viktig funn i eksperimentet er at folk skiller mellom flere typer ulikhet. I Norge er de fleste enige i at ulikhet som er et resultat av forhold utenfor folks kontroll bør elimineres og at ulikhet som skyldes egne valg, for eksempel valg av innsats, bør aksepteres. De er imidlertid uenige om hva som er under folks kontroll.

Atferdsrelaterte sykdommer
- Betrakter man for eksempel produktivitet som noe vi skal holde folk ansvarlige for eller som et forhold utenfor folks kontroll?

- Vårt eksperiment viser at de fleste deltakerne holdt sine motspillere ansvarlige for deres produktivitet, forklarer Cappelen.

- Spørsmålet om hvilke forhold vi ønsker å holde folk ansvarlige for er kjernen i mange politiske debatter. Det mest åpenbare eksempelet er debatten om skatte- og fordelingspolitikken. Utgangspunktet for sosialdemokratiet er ideen om at ulikheter som skyldes sosial klasse, kjønn eller rase er illegitime og bør elimineres. Det er derimot større uenighet om hvordan ulikhet som skyldes forskjeller i medfødte evner eller individuelle valg skal håndteres.

Liknende diskusjoner dukker opp også på andre områder, for eksempel i helsevesenet, forteller Cappelen. Utgifter til helsevesenet er i økende grad knyttet til atferdsrelaterte sykdommer, og spørsmålet om hvem som skal betale behandling av slike sykdommer blir stadig mer aktuelt.

Dersom man skal få oppslutning om velferdsordninger er det viktig at myndighetene har en god forståelse for hvilke typer ulikhet folk mener er uakseptable og hvilke typer ulikhet de mener er legitim.

Økonomiske insentiver
- Vi håper at våre eksperimenter kan bidra i så måte. En annen viktig lærdom fra dette eksperimentet, og fra en rekke andre eksperimenter i litteraturen, er at folk er villige til å oppgi økonomisk gevinst for å unngå å avvike for mye fra det de oppfatter som rettferdig. For samfunnsvitere er det viktig å få en bedre forståelse for denne typen motivasjon. Dersom vi skal beskrive beslutningstakere på en god måte kan vi ikke anta at de bare er motivert av økonomisk egeninteresse.

- Kan du gi eksempler på situasjoner hvor antagelsen om at mennesker er snevert egeninteresserte kan føre feil av sted?
- Et klassisk eksempel er bruken av økonomiske insentiver for å tiltrekke seg flere blodgivere. Man skulle kanskje tro at det å betale blodgivere ville føre til at flere meldte seg. Det motsatte er imidlertid tilfelle - færre kommer! I tillegg får man et nytt problem ved at folk som trenger penger melder seg som blodgivere selv om de vet at de har sykdommer.

Eksempelet illustrerer at bruk av økonomiske insentiver noen ganger kan føre til at andre former for motivasjon fortrenges.

- Dette er det viktig å være oppmerksom på også når man utformer belønningssystemer i bedrifter, sier Cappelen.

Artikkelen sto på trykk i Silhuetten nr. 4/2006.