Spesialisering til en høy pris

- Sykehusenes kostnader drives ikke bare av pasientvolumet, men også av et ønske om å øke tilbudet av tjenester, sier NHH-professor Trond Bjørnenak (bildet). Han sitter i et nytt utvalg som skal vurdere de regionale helseforetakene.

13.04.2007 - Knut André Karlstad

De regionale helseforetakene i Norgebruker i år 75 milliarder kroner, ifølge tall fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Hvordan disse midlene i fremtiden skal fordeles mellom helseforetakene blir nå vurdert av et offentlig utvalg, hvor altså blant andre professor Trond Bjørnenak fra Norges Handelshøyskole (NHH) er med.

Nye metoder
Bjørnenak har selv sittet i styret for Sørlandet sykehus og i tillegg levert ulike rapporter om helsesektoren og sykehusenes økonomiske situasjon. Nå skal han altså være med på å foreslå ny inntektsfordelingsmodell mellom helseregionene.

- Dette innebefatter mange aspekter, og det finnes ingen enkle metoder for finansieringen. Sykehusenes kostnader drives ikke bare av pasientvolumet, men også av et økt ønske om å øke tilbudet av tjenester med tiden.

Kompleksiteten øker, og Bjørnenak mener det kommer stadig flere spesialiststillinger. Sentral-og regionsykehusene har et stadig ønske om å utvide produktspekteret.

Hvor mye skal staten finansiere gjennom en fast ramme og hvor mye på grunn av tilbudet? spør Bjørnenak.

- Dette er én av tingene vi skal se på, og det er en vanskelig avveining, sier han.

Ikke som private bedrifter
At sykehusene stadig utvider tjenestetilbudet er ikke enestående i offentlig sammenheng.

- Det stadige ønsket fra sykehusene om å øke spesialiseringen, ser en også andre steder. Doktorgradsprogrammer ved høyskolene et ett eksempel. Legger man ned noe blir det mye oppstyr. Det er et fokus på ekspansjon som drives av profesjonen. Offentlig virksomhet har en underliggende ekspansjonskraft i seg, sier Bjørnenak.

Staten, som eier sykehusene, ønsker å bruke inntektssiden til å påvirke denne utviklingen. Det er problematisk å sammenlikne sykehusene med vanlige bedrifter, mener Bjørnenak.

Hva folk snakker om
- Det er vanskelig å ta private sektorbegreper inn i offentlig sektor, for eksempel å tro at sykehusene skal ha avkastningskrav. Det er helt andre mekanismer som spiller inn.

Bjørnenak mener at størrelsen på underskuddet ikke nødvendigvis er et godt mål på om virksomheten er godt eller dårlig drevet.

- Det er et fokus på at sykehusene skal gå i balanse, men det er ikke et enkelt begrep å definere, og det er mye tall i omløp uten at folk helt vet hva de snakker om, sier professoren.

Fullversjon av artikkelen finnes i Silhuetten nr. 1 2007.