Hvorfor er det så dyrt å ringe utenlands?
I en ny SNF-rapport analyserer Sarka Dittrichova Søderstrøm mulige årsaker til høye internasjonale roamingpriser og ser nærmere på hvorfor sluttbrukerne ikke sjekker prisene på de forskjellige nettoperatørene.
18.09.2006 - Sigrid Folkestad
Internasjonale roamingpriser er betydelig høyere enn mobilpriser på nasjonalt nivå. Hver gang en nordmann ringer fra Spania til hjemlandet betaler vedkommende mye mer enn en innenlands samtale. Roaming, som betyr at en mobilbruker benytter mobiltelefonen på et annet nettverk enn det nettverket vedkommende abonnerer på, må forbrukeren selv betale.
Prosedyrene ved konkurs
Roaming inntreffer når en abonnent bruker mobiltelefon utenfor sin mobiloperatørs dekningsområder, og samtalen blir rutet gjennom en annen operatørs nett. Den norske betegnelsen på roaming er samtrafikk. I denne rapporten refererer Søderstrøm til en undersøkelse som viser at til tross for kjennskap til at roamingpriser varierer avhengig av hvilken operatør man bruker i utlandet, så velger de fleste forbrukerne nett automatisk og lar være å velge operatøren manuelt.
En annen rapport som nylig er publisert ved Samfunns- og næringslivsforskning er Optimal kapitalstruktur basert på strukturelle kredittrisikomodellerav Filip Aven og Terje Monsen. I denne rapporten finner vi optimal kapitalstruktur og yield spread basert på strukturelle kredittrisikomodeller. Forfatterne utleder en benchmarkmodell med Leland (1994) som utgangspunkt, der "vi tar hensyn til skattefordeler og konkurskostnader knyttet til gjeld. I denne modellen går vi nærmere inn på prosedyrene ved konkurs - det skilles mellom en likvideringsprosess og en reorganiseringsprosess", skriver Aven og Monsen.
Gjeld og nasjonalt ansvar
National Responsibility and the Just Distribution of Debt Relief av Alexander W. Cappelen, Rune Jansen Hagen and Bertil Tungodden er tittelen på en publikasjon som også er lagt ut på www.snf.no. Her er forskerne spesielt opptatt av to spørsmål; de tar opp spørsmålet om hvilke prinsipper som skal gjelde når det internasjonale samfunn skal designe et gjeldssaneringsprogram for fattige land. For det andre stiller Cappelen, Hagen og Tungodden spørsmål om programmene faktisk er et uttrykk for disse prinsippene.
|
