Bruk av norsk fagspråk kan øke lønnsomheten

Kan terminologi på norsk bidra til økonomisk lønnsomhet? Dette er tittelen på sampublikasjonen SYNAPS, som Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon nylig har gitt ut. Bruk av norsk fagspråk gir bedre lønnsomhet, er konklusjonen

03.05.2006 - Sigrid Folkestad

Spørsmålet om sammenhengen mellom terminologi på norsk innen de utvalgte fagområdene fiskeri, havbruk og regnskapsførsel og økt lønnsomhet var temaet på en konferanse ved NHH arrangert i fellesskap av FSK, Språkrådet og UNIFOB AS (Aksis) i november 2005.

Fiskeri, havbruk og regnskap
- Nå har instituttet gitt ut konferanserapporten med bidrag fra foredragsholderne, sier professor Ingrid Simonnæs, som er ansvarlig redaktør for tidsskriftet SYNAPS.

- Mange fagfolk vi var i kontakt med før konferansen, innen fiskeri, havbruk og regn­skapsførsel, så ikke helt problemene. Det er nærliggende å anta at når det oppstår kommunikasjonsproblemer i næringslivet øker sjansen for å tape økonomisk på dette, sier førsteamanuensis Marita Kristiansen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon (FSK), som i det daglige forsker på fagterminologi.

Ingrid Simonnæs og Marita Kristiansen fra Insittutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon.

De to forskerne ønsker å skape økt bevissthet om betydningen av å ha, styrke og bruke norsk terminologi og fagspråk generelt, her belyst med eksempler fra de nevnte fagområdene.

Uten et fungerende fagspråk står et språk i fare for å utarmes og bukke under, mener de to språkforskerne. Et velfungerende fagspråk er en forutsetning for språklig utvikling, styrket konkurranseevne og økonomisk bærekraft.

Økonomi og administrasjon på norsk
Professor Magnar Brekke fra FSK, NHH, er leder for forskningsprosjektet KB-N, som er en kunnskapsbank for norsk økonomisk-administrative domene. Brekke er opptatt av hvordan vi bør ivareta norsk terminologi og fagspråk i norsk industri og næringsliv.

"Hvordan kan/bør vi ivareta terminologi og fagspråk i norsk industri og næringsliv?", spør derfor Brekke i sin artikkel. Han argumenterer for at både trykte og elektroniske tekster bør inngå i en terminologisk kunnskapsbank som viktige byggesteiner.

Norsk fagspråk må gjøres tilgjengelig når brukeren trenger det. Han mener Språkrådet bør ha det nasjonale ansvaret for at norsk fagspråk også i framtiden skal fungere som et egnet redskap for å formidle spesialisert fagkunnskap. KB-N er et konkret eksempel på hvordan en kunnskapsbank kan brukes i praktisk arbeid med tekstbasert fagspråk, mener Brekke.

En annen regnskapstradisjon
Norvald Monsen, førsteamanuensis ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, NHH, er klinkende klar i konklusjonen i sin artikkel "Norsk bedriftsøkonomisk terminologi − nødvendig eller unødvendig?" Min konklusjon er at vi bør fortsette å bruke vårt norske morsmål i Norge også innenfor regnskapsfaget, og dermed innenfor bedriftsøkonomien, skriver han.

Monsen mener regnskapsforståelsen vil øke hvis vi bruker vårt eget språk, sammenliknet med å bruke fremmedspråk som vi i varierende grad behersker. I tillegg kommer det forhold at regnskapsbegreper, som er utarbeidet innenfor en annen kulturell kontekst med en annen regnskapstradisjon enn den norske, også gjør det vanskelig å bruke dem i Norge.

Regnskapsfaget står overfor store utfordringer, mener Monsen, med å utvikle et norsk begrepsapparat med tilhørende terminologi basert på internasjonale engelskspråklige regnskapsstandarder.

Islendingene fremdeles flinkere
Olav Lekve fra Fiskeridirektoratet trekker frem Island som et eksempel på god statlig språkstyring også når det gjelder fiskeriterminologi. Vårt språkråd gjør godt arbeid, men det mangler autoritet, gjennomslagskraft og legitimitet sammenliknet med det statlige språkarbeidet på Island, mener Lekve.

Jan Hoel fra Språkrådet har skrevet artikkelen "Terminologi og fagspråk - teori og praksis" og Ellinor Kolstad bidrar med "Jakten på terminologien".

Sampublikasjonen har dessuten artikler av Knut Jonassen fra Standard Norge og Gisle Andersen fra UNIFOB AS (Aksis), samt innledningen av Ingrid Simonnæs.