Utdanningsbedrifter

Kvalitetsreformen har blitt evaluert. Første delrapport viser en tendens til mer bedriftsorientert ledelse.

23.02.2006 - Lars Skage Engebretsen

Har evaluert reformen: Katarina Østergren ved NHH er en av medlemmene i gruppen som evaluerer kvalitetsreformen.

En forskergruppe fra Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning - Senter for innovasjonsforskning (NIFU STEP) la nylig frem en delrapport som har evaluert Kvalitetsreformen.

Evalueringen viser blant annet at universiteter og høyskoler har beveget seg i retning av en sterkere ledelse, mens de kollegiale og faglige ordningene formelt sett har blitt svekket.

- For universitetene er det særlig økt ansvar, organisasjonsendringer og styrking av ledelsesrollen som gir utslag. Mens det for de statlige høgskolenes vedkommende er økt konkurranse om studenter, og dermed indirekte om ressurser som merkes, sier Katarina Østergren medforfatter og førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Bedriftsorientert ledelse
Delrapporten antyder også at det er en tendens til økt bedriftsstyring. Dette betyr at universitetene og høyskolene i større grad ledes som bedrifter som er produsenter av utdanning og forskning.

- Det er en tendens til at ledelsen ute i organisasjonen har større beslutningsmyndighet, sier Østergren.

Rapporten, som er basert på en surveyundersøkelse blant vitenskaplig ansatte ved alle universiteter og høyskoler og på intervjuer ved seks institusjoner, finner tre indikasjoner på at de ansatte opplever ledelsen som mer bedriftsorientert.

- Den første handler om overgangen fra valgt til ansatt leder. Den andre handler om at det nye finansieringssystemet skaper konkurranse mellom institusjonene, den siste handler om hvordan det nye finansieringssystemet er videreført i institusjonenes budsjettmodeller, sier Østergren. I følge delrapporten kan en slik finansieringsordning være med på å videreføre en skjevfordeling mellom fagene.

Nye styringsformer
Den nye universitets- og høyskoleloven, som ble innført i fjor, åpner for at institusjonene i større grad selv kan bestemme styringsform. Det betyr at rektor enten kan velges eller ansattes. I tillegg skal styret bestemme den interne organiseringen. Dette åpner opp for ansatte ledere på alle nivåer.

- Begrunnelsen for å ansette ledere ved institutter er at valgte ledere blir kritisert for å ikke være tilstrekkelig beslutningsdyktige, sier Østergren.

- Dette betyr at en leder ute i organisasjonen kan få større ansvar også for den økonomiske driften, som igjen skal sette større fokus på resultat.

Dette skapte debatt blant professorene før den nye loven kom.

- En av grunnene til bekymring var at den faglige profesjonen kan få mindre makt etter innføringen av enhetlige ledere.

Ledelsen styrket, demokratiet svekket
Når universiteter og høyskoler går over til ansatt leder, svekkes statusen til valgte organer. I praksis betyr det at for eksempel instituttstyrer går fra å være et beslutningsorgan til å bli et rådgivende organ. Makten er således flyttet fra demokratiske organer over til enkelte ledere. De vitenskapelige ansatte er delte i oppfatningen av hvilke konsekvenser dette får.

- Mange av respondentene mener dette kan ha svekket demokratiet, sier Østergren.

Samtidig viser det seg at den opplevde nærheten til ledelsen er viktigere enn styringsform.

- Det er også en klar tendens til at den uformelle kontakten er viktigere enn ledelsesformen. De relasjonene de ansatte har til lederne viser seg å være viktigere enn om lederne er valgt eller ansatt, sier Ivar Bleiklie, medforfatter og professor ved Institutt for administrative og organisasjonsvitenskap på UiB.

Mer fokus på resultat
Det tidligere finansieringssystemet hadde fokus på hvor mange studenter utdanningsinstitusjonene tok inn. Etter at Kvalitetsreformen trådte i kraft er det gjennomstrømmingen av studenter, i tillegg til forskningsproduksjon som vektlegges.

- Finansieringssystemet er altså tenkt å flytte fokus mot prestasjoner. Dette betyr at studiestedene får insentiver til å øke antall studenter gjennom studiene, samt å øke antall forskningspublikasjoner, sier Østergren.

Populære studier i en særstilling
Mange høyskoler opplever en trussel om å bli lagt ned fordi de ikke har nok studenter. Universiteter har problemer med å holde på enkeltfag. Dette har ført til endringer i ledelsesstrukturen. NHH har imidlertid holdt seg til den tradisjonelle modellen på alle områder, med både valgt og delt ledelse.

- En forklaring på dette er kanskje at NHH er fornøyd med den ordningen man har, og at de ikke opplever samme type trusler som mange av de øvrige utdanningsinstitusjonene, sier Østergren.

Les hele rapporten

Dersom du har meninger om denne saken kan du diskutere den i vårt diskusjonsforum under selve saken. Forumet er offentlig, og foreløpig en prøveordning.

Det er lov å være anonym i Paraplyens diskusjonsforum, men vi oppfordrer likevel til å bruke fullt navn. Dette gjelder spesielt i tilfeller der du omtaler andre personer.