Konkurranse kan drepe mediemangfold

"There was fifty-seven channels and nothing on", sang Bruce Springsteen i 1992. Er du også lei av at radiokanaler ofte er altfor like? Forklaringen kan ligge i for hard konkurranse.

31.08.2006 - Kristian Gulli Larsen

Økonomer som fremhever fordeler ved monopol kan neppe kalles hverdagskost, men forskning tyder på at konkurranse ikke nødvendigvis er gunstig hvis målet er å skape mangfold i eteren.

Fra statsmonopol til ensartet programtilbud
Ifølge førsteamanuensis Hans Jarle Kind ved NHH gir Bruce Springsteens sangtekst en god beskrivelse av hva som kan bli utfallet når konkurransen mellom private aktører i radiomarkedet blir for sterk.

Konkurranse og mangfold i det norske radiomarkedet er tema i en ny artikkel utgitt ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved NHH. Sammen med Helge Østbye ved Universitetet i Bergen og Øystein Foros ved NHH har Kind forfattet artikkelen Norwegian radio broadcasting: From public monopoly to competitive homogenity. I tillegg til å belyse konsekvenser av økt konkurranse ser forskerne også på hvordan eierforhold og myndigheters regulering av mediemarkeder kan påvirke mediemangfoldet.

Liberaliseringens æra
Forskernes utgangspunkt er den storstilte liberaliseringen av mediemarkeder vi har sett i den vestlige verden i etterkrigstiden. Når det gjelder radiomarkedet har Norge gått fra et statskontrollert monopol til en situasjon med flere større private aktører i konkurranse med NRK. Statskanalene ble først utfordret da myndighetene åpnet for eksperimenter med lokalradio fra begynnelsen av 1980-tallet, før første nasjonale, privateide kanal, "P4 - Radio hele Norge" fikk konsesjon og kom på luften i 1993.

Siste nasjonale aktør, Kanal 24, kom på luften første januar 2004, etter å ha overtatt konsesjonen til P4. Samtidig ble det opprettet en femte konsesjon som ble gitt til P4.

Førsteamanuensis Hans Jarle Kind ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Konkurranse om reklamekroner
Hvordan kan så liberalisering og mangfold henge sammen kausalt? Det virker nærliggende å tro at en skulle få et mer variert radiotilbud ved å tillate at flere aktører fikk etablere seg i markedet, men dette er ikke nødvendigvis tilfelle i mediemarkeder, mener Kind. Problemene kommer når konkurrerende kanaler skal kjempe om reklamekroner, slik for eksempel P4 og Kanal 24 gjør i dag.

- I en situasjon med konkurrerende, reklamefinansierte kanaler vil alle ønske å tilby den programprofilen som gir flest mulig lyttere. Ser man for seg at preferanser kan defineres ved lytternes alder, vil det være insentiver for alle kanalene å velge en programprofil som matcher lytterne i den gjennomsnittlige aldersgruppen. På denne måten vil man kunne få relativt like kanaler, sier Kind.

Mindre av det samme
Men selv om denne teoretiske spådommen har slått til når det gjelder de to store kommersielle stasjonenes valg av programprofil er ikke den norske radiohistorien helsvart med tanke på mangfold og konkurranse.

- Det ser ut til at kommersiell radio har medført mer mangfold i det norske radiomarkedet, men dette har kommet i NRK sine kanaler. I tillegg til å introdusere en tredje kanal, P3, responderte NRK på konkurransen fra P4 med å gi de tre kanalene distinkte profiler, sier Kind. For da NRK lanserte sin andre radiokanal, P2, i 1984 var mottoet "Mer av det samme i to kanaler". Dette endret seg først da P4 kom på luften snaue 10 år senere. NRK fortok da en tydelig differensiering av sine kanaler.

- Det kan se ut til at det er gunstig for mangfoldet at det eksisterer ikke-kommersielle radiostasjoner sammen med de kommersielle, sier Kind.

Monopol kan gi mangfold
Ikke lenge etter opprettelsen av Kanal 24 startet diskusjonen om en fusjon mellom de to kommersielle stasjonene.

- Hva kunne en slik fusjon ført til for mangfoldet i eteren?

- Det vil ikke ha noen hensikt for et fusjonert selskap å konkurrere mot seg selv om å kapre de samme lytterne. For å sette det på spissen vil et fusjonert selskap ønske å maksimere det totale antallet lyttere, og dermed vil det være optimalt å velge forskjellige profiler på de to kanalene, sier Kind.

Men to konkurrerende kanaler, som lever av reklameinntekter, vil ikke tenke på denne måten. For disse vil det alltid være lønnsomt å nærme seg "gjennomsnittslytteren" for å stjele kunder fra konkurrenten.

- Resultatet ser vi i markedet i dag, sier NHH-forskeren.

Kulturdepartementet stoppet i sin tid planene om en fusjon mellom Kanal 24 og P4. Årsaken var ifølge Kind relativt enkel.

- Fra et demokratisynspunkt er det jo problematisk hvis en enkelt eiergruppe har en dominerende posisjon i det kommersielle radiomarkedet. De fleste politikere er nok villige til å ofre litt mangfold dersom det kan bidra til å hindre "Berlusconi-tilstander", sier han.