- Grunnloven må reformeres

- Det er påtakelig hvor lite diskusjon det har vært om de konstitusjonelle rammene for landet vårt i jubileumsåret for unionsoppløsningen. Grunnloven må oppdateres, sier juss-professor Jan Fridthjof Bernt. I november er NHH medarrangør av Grunnlovskonferansen 2005.

23.09.2005 - Knut André Karlstad

Konferansen skal avholdes i Bergen 14. og 15. november, og sammen med NHH står Universitet i Bergen, Norsk Redaktørforening, stiftelsen Fritt Ord, LO, NHO og Sparebanken Vest som initiativtakere. Victor D. Norman er en av flere kjente paneldeltagere.

På tide med reform
Nordmenn flest synes Grunnloven er viktig for nasjonen. I en meningsmåling som ble tatt opp på forsommeren svarte 61 prosent at Grunnloven er "svært viktig" og 33 prosent mente den er "viktig".

- Dette understreker behovet for en grundig diskusjon om Grunnlovens innhold og funksjon i samfunnet. Vi må drøfte om de verdier den gir uttrykk er dekkende for de holdninger og oppfatninger som gjør seg gjeldende i samfunnet i dag. Tiden er inne for en fullstendig gjennomgang av Grunnloven, fremholder Bernt.

Norges Grunnlov ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814. Den er inndelt i fem deler og inneholder bestemmelser om statsformen og religionen, om den utøvende makt, om Kongen og den kongelige familie, om borgerrett og den lovgivende makt, om den dømmende makt, samt en del alminnelige bestemmelser. Det er ikke foretatt noen systematisk oppdatering Grunnloven siden 1814, og forslag om en gjennomgripende reform har så langt ikke fått særlig oppslutning.

- Grunnloven var ment som en rettslig ramme for norsk statsmyndighet og et forpliktende uttrykk for de verdier som det norske samfunn er bygget på. Med i dag er Grunnloven det siste sted vi bør gå hvis vi vil ha kunnskap som disse spørsmålene. Norsk forfatningsrett er på vesentlige punkter bygget på sedvanerett som til dels er direkte i strid med teksten i Grunnloven, sier Bernt.

EU-direktiver i strid med Grunnloven
Meningsmålingen Norsk Respons har utført på vegne av Grunnlovskonferansen viste at et flertall mener at systemet hvor alle EU-direktiver som omfattes av EØS-avtalen gjøres til norsk lov er i strid med Grunnloven.

27 prosent svarte at vedtak av EU-direktiver samsvarer med grunnloven, mens 41 prosent svarte det motsatte. 32 prosent var ikke sikre på hva de skulle svare på dette spørsmålet. Ser man bort fra de usikre, er det dermed 60 prosent som mener Stortingets vedtak av EU-direktiver ikke er i samsvar med Grunnloven.

- Det er oppsiktsvekkende at et klart flertall av dem som har en oppfatning om dette temaet har inntrykk av at Stortingets vedtak av EU-direktiver ikke samsvarer med Grunnloven. Det dokumenterer en avstand mellom folket og de folkevalgte som må bli gjenstand for selvransakelse og politisk diskusjon, påpeker Bernt.

Inviterer til diskusjoner
- Vi stiller spørsmål om Grunnloven av 1814 er et egnet styringsverktøy og treffende uttrykk for de grunnleggende verdier som dagens og morgendagens norske samfunn vil bygge på. En foreldet og lite relevant grunnlov bidrar til å utydeliggjøre de viktige diskusjonene vi bør føre om organiseringen av det norske samfunn og de verdier vi bør forplikte oss på.

Dette er bakgrunnen for den bredt anlagte konferansen om Grunnloven og organisering av det norske samfunnet, med blant andre tre partiledere som deltakere. Blant temaer som vil bli diskutert er hvilken betydning europeisk integrasjon har for norsk suverenitet, og om maktfordeling mellom statlig, regionalt og kommunalt nivå i Norge.

Konferansen vil også handle om grunnleggende politiske verdispørsmål som menneskerettigheter, lokaldemokrati, offentlig innsyn og ytringsfrihet, og arbeidstakeres rettigheter.

I tillegg til Norman inneholder listen over foredragsholderne og paneldeltakerne flere kjente samfunnstopper: LO-leder Gerd Liv Valla, administrerende direktør i NHO, Finn Bergesen jr., riksadvokat Tor Aksel Busch, professorene Francis Sejersted, Jon Bing, Eivind Smith og Janne Haaland Matlary, partilederne Erna Solberg, Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen, og stortingsrepresentantene Inge Lønning og Thorbjørn Jagland. Også fra mediene deltar flere profilerte debattanter, blant dem Aftenpostens Harald Stanghelle og Dagbladets John O. Egeland.

Konferansen vil foregå i Grieghallen begge dagene.

Juss-professor Jan Fridthjof Bernt vil dra igang en diskusjon om reform av Grunnloven.

Victor D. Norman deltar i paneldebatten i Grieghallen mandag 14. november