- Gjør som Champagne

Parma og Champagne. For nordmenn er disse stedsnavnene ensbetydende med eksklusiv ost, skinke og vin. Hvorfor ikke bruke Lofoten og Hardanger på samme måte, spør NHH-forsker Ingeborg Kleppe.

27.10.2005 - Kristin Risvand Mo


Bare to norske produkter er beskyttet, sier Ingeborg Kleppe, førsteamanuensis ved NHH.

Vi importerer stadig mer landbruksvarer fra spesielle geografiske områder og matkulturer i Europa.

- I konkurransen med disse varene kunne norske bønder benyttet samme strategi. Gjennom å knytte et produkt til Hardanger eller Lofoten sier du noe om autentisitet, håndverk og tradisjoner. For produsenten er dette en måte å tilføre varen økt verdi, sier Kleppe.

Slutt på dansk fetaost
Denne uken slo EU-domstolen fast at feta-navnet skal brukes eksklusivt for ost fra visse områder i Hellas. Kleppe er ikke overrasket over EU-dommen.

- Dommen er et uttrykk for endringene som har skjedd i det internasjonale markedet hvor mat- og drikkevarer flyttes stadig mer over landegrensene. I lys av dette blir opprinnelsesmerking viktigere.

Hellas-fetaen, Parma-distriktet i Italia og Champagne i Frankrike er ikke alene om å ha eksklusiv enerett på stedsnavn. Etter at EU åpnet for dette i 1992, er hele 692 stedsnavn registrert og mange hundre søkere venter på å bli behandlet.

I Norge er kun to produkter beskyttet, Ringerikserter og økologisk tykkmelk fra Røros.

- Det er få norske produsenter som har sett verdien av å knytte sine produkter til stedsnavn, sier Kleppe, som er ekspert på internasjonal markedsføring.

Store muligheter for fiskerinæringen
Den labre norske interessen skyldes at vi eksporterer få landsbruksprodukter i Norge. I tillegg skorter det på produktutvikling. Det største potensialet er innen fiskerinæringen.

- Norge er på verdenstoppen når det gjelder eksport av laks, men laksen er blitt en bulkvare fratatt alle lokale kjennetegn. Her kan vi bli mer sofistikerte. For å vokse i det internasjonale markedet må vi både satse på foredling av produkter og knytte dette til unike stedstradisjoner for matforedling i Norge, sier Kleppe.

Den ti år lange EU-dragkampen om fetaosten illustrerer de enorme verdiene som ligger i en eksklusiv enerett på opprinnelsessted. Fetaosten har sitt opphav i Hellas, men populariteten har skapt et fetaindustri langt ut over landets grenser.

Kan bli oversett
I Danmark produseres 25 millioner tonn fetaost hvert år. Eksportverdien er på 280 millioner danske kroner. Innen 2007 må produsentene utenfor Hellas gi produktet et nytt navn som beskriver osten uten å bruke feta i navnet.

- En slik EU-dom innebærer at alle andre produsenter som har brukt feta i markedsføringen kan risikere å bli oversett av forbrukerne. Det er forskjell på musserende vin og champagne, sier førsteamanuensis Ingeborg Kleppe ved NHH.

FAKTA:

  • Det var i 1996 at greske myndigheter fikk beskyttet feta i henhold til EU-regler om geografiske indikatorer for opprinnelsesmerking. Beskyttelsen ble annullert ved dom i 1999 etter klage fra blant at annet Danmark. Saken har siden vært gjennom flere runder i EU-systemet, før endelig dom falt denne uken. Les mer om EU-dommen: http://curia.eu.int/da/actu/communiques/cp05/aff/cp050092da.pdf
  • For å bli registrert som Protected Designation of Origin (PDO) etter EU- regelverket må navnet referere til et landbruksprodukt eller vare fra at avgrenset geografisk område med naturgitte forutsetninger eller håndverksmessige tradisjoner som tilfører produktet spesifikke egenskaper. Produktet kan ikke være generisk.
  • I Norge forvalter Mattilsynet en liknende ordning kalt beskyttede betegnelser. Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som gir mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler, fisk og fiskevarer som har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og/eller særpreg. Ordningen trådte i kraft den 5. juli 2002. http://www.beskyttedebetegnelser.no/


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive