Investerer for lite i forskning
Norge investerer altfor lite i forskning sammenlignet med våre naboland - spesielt i næringsrettet forskning. Det sa Knut Haanes under FIBE-konferansen som begynte i går, torsdag 6. januar.
07.01.2005 - Stig Nøra
- Undersøkelser viser at norsk næringsliv har stor tro på kunnskap og forskning, men hvorfor investeres det da ikke mer i forskning? Det sa Knut Haanes, direktør i Norges forskningsråd.
Norge sakker akterut når det gjelder FoU-investeringer sammenlignet med resten av Norden. Der Norden som helhet er et positivt unntak nettopp fordi det satses mye på forskning - er Norge et unntak i Norden, mente Haanes.
- I motsetning til våre nordiske naboer øker nemlig ikke FoU-investeringene i Norge, og det er spesielt norsk næringsliv som investerer mindre i FoU. Dette til tross for at slike investeringer er lønnsomme både for bedriftene og samfunnet, sa Haanes og pekte på at Norges innovasjonsevne er lav - vårt høye inntektsnivå tatt i betraktning.
Satser på næringsrettet forskning
I den nye strategien til Forskningsrådet vil man i større grad koble forskningsinnsatsen med en næringsrettet begrunnelse, mens man før stort sett var opptatt av høy kvalitet i grunnforskningen. En av ambisjonene er å mobilisere næringslivet til å investere mer i FoU.
Så hva kan næringslivet tjene på å investere i forskning? - Teleøkonomiprogrammet som er et samarbeid mellom Telenor og NHH-miljøet har vært en suksess, og programmet har hatt stor betydning for Telenor, sa rådgiver Robert Pettersen fra Telenor.
- Men det var ingen som visste hva Telenor ville få ut av dette på forhånd, for forskningen er vanskelig å styre, sa Pettersen.
Totalt har Telenor spyttet inn 70 millioner kroner for å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter for tele- og nettverksøkonomi ved NHH. NHH/SNF har styrt forskningen, mens Telenor har etterspurt kompetansebistand.
Viktig for intern kompetanse
- Vi har fått verdifull økonomisk kompetansebistand i blant annet økonomisk styring, regulering og konkurransepolitikk og mobilhandel. I Telenor har vi brukt samarbeidet og forskningsresultatene til å bygge opp intern kompetanse og som underlag for avgjørelser i konsernet, sa Pettersen.
Men han kunne gi ikke noe svar på om hvor mange av de mange publiserte forskningsartiklene som faktisk blir lest internt i Telenor. - Vi henter ut tankegangen og metodikken, sa Pettersen.
- Det er viktig å ha et kompetent mottakerapparat i næringslivet som kan lese forskningen. Det har man i Telenor hvor det er flere ansatte med doktorgrad i økonomi, men dette er ganske unikt sammenlignet med andre bedrifter i Norge, sa Øystein Foros, førsteamanuensis ved NHH.
For ett av problemene i samspillet mellom næringslivet og forskningsmiljøene er at de ikke forstår hverandre, de snakker ikke samme "språk".
Et paradoks
Det er også et paradoks - som det ble påpekt fra en av tilhørerne - at forskningsinstitusjonene som utdanner siviløkonomer og fremtidens ledere ikke klarer å formidle til dem hvor viktig det er med forskning.
Inge Jan Henjesand, konserndirektør i BI, advarte mot at forskerne ikke måtte bli konsulenter.
- Selv om det er viktig at forskningen er relevant for næringslivet, må vi unngå at forskerne blir konsulenter. Det er viktig å ha en bevissthet omkring dette, fordi bedriftene er opptatt av resultatene, ikke av selve forskningen.
- Ansvaret for at samspillet mellom forskning og næringsliv ikke gjør forskerne til konsulenter, ligger hos forskeren selv, sa Henjesand.
Kanal for formidling
Tom Colbjørnsen, professor ved NHH og programleder for MASTRA, holdt et innlegg om hvilken rolle etterutdanningen har i samspillet mellom næringslivet og forskningen.
- Etterutdanningen fungerer veldig bra som kanal for forskningsformidling, sa Colbjørnsen.
- Undervisning er i seg selv en veldig undervurdert kanal for forskningsformidling, og her er etterutdanningen spesielt egnet, sa Colbjørnsen.
Han mente at problemet med førstegangsstudenter er at undervisningen i strategi og ledelse lett blir veldig abstrakt fordi studentene ikke har yrkeserfaring.
- Når det gjelder EMBA-programmene er det annerledes, her har studentene erfaring. De er også motiverte for å lære teori, noe som gjør dette til en gunstig kanal for formidling av forskning til næringslivet.
Den 22. FIBE-konferansen ble åpnet av rektor Per Ivar Gjærum som tok initiativet til 1 minutts stillhet for å minnes ofrene for flomkatastrofen i Sørøst-Asia.
- Det er viktig å unngå at forskerne blir konsulenter, når man forsker for næringslivet, sa Inge Jan Henjesand, konserndirektør ved BI.
Foto: Stig Nøra
Forskningssjef Martin Gjelsvik ved Rogalandsforskning holdt et innlegg om forskning og næringsliv sett fra et regionalt perspektiv.
Foto: Stig Nøra
Robert Pettersen i Telenor tok utgangspunkt i Teleøkonomiprogrammet ved NHH for å belyse samspillet mellom næringsliv og forskning.
Foto: Stig Nøra
- Det investeres for lite i innovasjon i Norge, sa Knut Haanes, direktør i Norges forskningsråd.
Foto: Stig Nøra
- Etterutdanningen kan fungere som en relevantsjekk, man kan rett og slett teste hvor relevant forskningen er for næringslivet, sa NHH-professor Tom Colbjørnsen.
Foto: Stig Nøra
|
