Buddhistøkonomi i fokus

Økonomi ble belyst fra ukonvensjonelle etiske perspektiver under et etikkseminar på NHH i går. Med utgangspunkt i buddhistiske idealer kan man nemlig argumentere rasjonelt for et alternativ til tradisjonell økonomisk tankegang.

27.01.2005 - Kristian Gulli Larsen

- Å oppnå profitt kan i seg selv kan forsvares etisk, men det må skje innen visse økologiske, sosiale og etiske grenser, innledet professor Laszlo Zsolnai, direktør ved Business Ethics Center ved Budapest University of Economic Sciences.

Anledningen var et seminar om etikk på NHH i går, onsdag 26. januar, der professoren, sammen med førsteamanuensis ved NHH, Knut Ims, presenterte bokprosjektet «Business within Limits. Deep Ecology and Buddhist Economics».

Boken er et samarbeid mellom flere norske og utenlandske universiteter og høyskoler, og fra Norge er Ims en av flere bidragsyterne. Det verdensomspennende bokprosjektet om etikk i økonomi er blant annet inspirert av den norske filosofen Arne Næss og skal lanseres i Storbritannia senere i år.

Profitt med grenser
Som alternativ til tradisjonell vestlig tankegang, som blant annet innebærer ubegrenset økonomisk vekst, trakk Ims innledningsvis inn begrepet «deep ecology». Dette svarer til et perspektiv der mangfold og bærekraftig utvikling vektlegges i større grad på bekostning av forbruk på kort sikt.

Ims forklarte at siden det er liten tvil om at vår ressursbruk i dag blant annet vil ødelegge fremtidig mangfold i naturen og mulighetene for fremtidige generasjoner til å nyttiggjøre seg av naturressursene, vil det være rasjonelt og etisk riktig å dempe dagens produksjon og forbruk.

Zsolnai fulgte senere opp argumentet og slo fast at å drive økonomisk aktivitet er etisk forvarlig så lenge man beveger seg innen forsvarlige rammer.

«Anti-marketing»
Idealer hentet fra buddhismen kastet et noe spesielt lys over diskusjonen:
- Fra buddhismen vet vi at frigjøring fra lidelse er et mål for livet, sa Zsolnai. Han forklarte videre at hvis man skal gjøre dette mulig må man redusere behovene, slik at man ikke konstant lider av uoppfylte behov.

- Dette er jo motsatt av det vi driver med nå. I dag jobber markedsførere for å skape behov. Buddhist Economics blir derfor en slags «anti-marketing», sa han.

Professoren konkluderte med at et generelt mål er høyest mulig menneskelig tilfredsstillelse med lavest mulig forbruk, og at dette er rasjonelt ut fra buddhistens virkelighetsoppfatning.

Til slutt påpekte han det ironiske i at Norge, som et av verdens mest velstående land, materielt sett, har svært høye salgstall for den såkalte «lykkepillen».