- Leteaktiviteten styrer norsk gasseksport

- Norge foretar for tiden en dramatisk opptrapping av sin gasseksport. Hvor vidt dette er fornuftig eller ikke, blir prinsipielt et politisk spørsmål, sier Tom Eldegard, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved NHH.

31.08.2005 - Sigrid Folkestad

- I praksis har det vist seg vanskelig med politisk regulering av eksportnivået, fordi dette i stor grad kommer som en følge av tidligere leteaktivitet, sier Eldegard.

Eldegard er ansatt ved forskningssenteret Energiøkonomi, som har satset tungt på energiforskning. Blant annet har de bygd opp kompetanse på flytende naturgass (LNG), som blir Norges nye eksportvare når Snøhvit-anlegget på Melkøya ved Hammerfest kommer i drift neste år.

Verdensmarked for LNG
Norge er ikke eksportør av LNG overhodet. Men til neste år vil spesialbygde skip frakte den flytende gassen ut fra finnmarkskysten, til markedene i Europa og USA og ytterligere trappe opp den totale gasseksporten.

I dag er Norge Europas nest største gasseksportør etter Russland. Naturgass fra norsk sokkel har til nå hovedsakelig blitt transportert i rør til terminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia. Men i Hammerfest skal gassen fryses ned til flytende form, og fraktes med skip.

Det eksisterer et verdensmarked for LNG. Markedsanalytiker i Statoil Naturgass, Steinar Aksnes, betegner LNG som den mest ekspansive delen av den internasjonale gasshandelen.

Slutt på norsk gassamarbeid
På den felleseuropeiske energikonferansen som åpnet på Norges Handelshøyskole (NHH) på mandag skal flere forskere holde innlegg om gass, eksport og LNG-markedet, blant annet om utviklingen fra langsiktige LNG-kontrakter til mer risikofylte og kortsiktige avtaler.

- LNG har tradisjonelt vært handlet på svært langsiktige kontrakter, ofte 20-25 år, hvor kjøper har tatt hoveddelen av volumrisikoen gjennom såkalte "take or pay"-kontrakter. Slike kontrakter ble ansett nødvendige for å få til en utvikling av LNG-prosjekter i land med store gassressurser, som i hovedsak var lokalisert i den tredje verden.

- De senere årene har vi imidlertid sett en økende tendens til inngåelse av kortere avtaler, og at det handles LNG i spot (en enkel last). Blant annet står spot-kontrakter nå for ca. 2/3 av den raskt voksende LNG-importen til USA, sier Eldegard.

Prisene presses
Når EU liberaliserer markedet kan det føre til at gassalgkontraktene blir mer kortsiktige. Liberalisering av markedet innebærer økt konkurranse.

Det betyr blant annet, ifølge Eldegard, at gassdistributørene mister deler av den markedsmakten de tradisjonelt har hatt, og ikke like lett som tidligere vil kunne velte sine kostnader over på kundene.

- Det innebærer også at Norge som gassprodusent og EØS-medlem fratas muligheten til å samordne sine gassalg til Europa. De enkelte lisenshaverne må heretter selv forestå salget av sin gass, slik blir det mange flere aktører i markedet, sier Eldegard.

Han tror dette på kort sikt vil medføre at prisene presses noe, og at forbruket som følge av denne reduksjonen vil øke sterkere enn tidligere.

Elementer av risikosport
- Hvorfor vil prisene da variere og føre til økt usikkerhet?

- Erfaringsmessig har det vist seg at deregulering av energimarkeder kan inneholde elementer av risikosport, sier Eldegard.

- Spesielt knytter det seg betydelige reguleringsmessige utfordringer til frislepp av slike markeder. Blant annet må det etableres nye mekanismer for å ta hånd om oppgaver som produsent og salgsselskapene tidligere løste seg i mellom. Dette dreier seg blant annet om utviklingen av transportsystemene og om den langsiktige fremskaffelsen av nye ressurser.

Tror ikke på EU-avgift
- EU har makt i dette markedet og mulighet for å endre regler for kjøp og salg. Hva skjer hvis kjøperlandene innfører avgift på gass, tilsvarende den vi har på olje?

- Fortsatt har ikke EU klart å enes om noen felles avgiftspolitikk på energiområdet. Sett på bakgrunn av situasjonen i gassmarkedet er det helle ikke særlig sannsynlig at EU i overskuelig fremtid vil ønske å innføre noen strategisk avgiftsbelegging av norsk gass.

- Via markedet ville en slik avgift i praksis bli delt mellom Norge som produsent og de europeiske konsumentene. Med mindre EU kunne fremskaffe erstatningsgass ville gassprisen til konsumentene i EU øke, samtidig som Norge ville få redusert sine inntekter. Den umiddelbare konsekvensen ville være en nedgang i forbruket og, over tid, en reduksjon i viljen til å utvikle nye prosjekter på norsk sokkel.

- Men dette er det liten grunn til å tro EU vil være interessert i. EU er snarere opptatt av å øke tilførselen av gass. Satsing på gass er blant annet viktig som et midlertidig element i bestrebelsene på etterlevelse av Kyoto-protokollen, sier Eldegard.

Dette er LNG

• Liquified Natural Gas er naturgass som er frosset til flytende form for å kunne frakte store mengder sterkt komprimert naturgass over store avstander med skip.

• Når gassen er transportert fram til et mottaksanlegg, blir den igjen ført tilbake fra væske til gassform slik at den kan nyttes som vanlig naturgass.

• De viktigste anvendelsesområdene for naturgass er i industrien, transportsektoren og til oppvarming.

• Norge er per i dag ikke eksportør av LNG, men vil bli det når Snøhvit-anleggene på Melkøya ved Hammerfest etter planen kommer i drift neste år.