Korrupsjon like alvorlig som forræderi

- Maktens toleranse for økonomisk kriminalitet har alltid vært stor, sa korrupsjonsjeger Eva Joly under årets Lehmkuhlforelesning på NHH.

24.09.2004 - Stig Nøra

Et fullsatt auditorium maximum fikk et skremmende innblikk i maktens og de skitne pengenes verden.

Makten og pengene har alltid funnet hverandre. Det er ingen nyhet, sa Eva Joly. Men hva må gjøres? Hva må gjøres for å bekjempe korrupsjonens enorme utbredelse og den trusselen den er mot våre åpne tillitsbaserte demokratiske samfunn?

- Vi må avskaffe immuniteten for statsoverhoder som etterforskes for økonomisk kriminalitet. Vi må anse korrupsjon som en like alvorlig forbrytelse som forræderi og gjøre det obligatorisk for alle børsnoterte selskaper å oppgi hva de betaler, sa Eva Joly som er spesialråd i Justis- og politidepartementet.

Årets Lehmkuhlforeleser gikk historisk til verks i sin forelesning. Hun slo fast at fenomenet korrupsjon er like gammelt som verdenshandelen selv. Men selv om den europeiske og amerikanske historie har vært preget av politisk-økonomiske skandaler, er det helt andre dimensjoner over korrupsjonsproblemet i dag.

- Med globaliseringen har vi skiftet målestokk. Dagens storkorrupsjon er ikke individuell, den er systemisk. Beløpene er ikke lenger marginale, sa Joly.

Korrupsjon legalisert
Hun mener den internasjonale storkorrupsjonen vokste frem etter energikrisen i 1973. Oljeprisene ble firedoblet, USA og Europa levde med kroniske handelsunderskudd. En vei ut av uføret var bestikkelser.

Bestikkelser var forbudt i Europa allerede på 1600-tallet. I 1977 blir det altså tillatt i Frankrike, og snart i alle europeiske land, å bestikke utenlandske offentlige tjenestemenn.

Nå kunne man bestikke statsoverhoder, ministere og underordnede for å selge varer og få handelsbalansen i likevekt. Man kalte det kommisjoner og ikke nok med det: utbetalingen var også fradragsberettiget på skatten.

Joly ga detaljerte beskrivelser av Elf-saken og fransk våpensalg til Taiwan og Irak, hvor milliarder ble utbetalt i bestikkelser. Hun trakk også frem Øst-Europa som ble et korrupsjonseldorado etter murens fall.

Regler er ikke nok
- Slik var verden på begynnelsen av 1990-årene. Ordet korrupsjon forekom ikke, det ble ikke nevnt eller brukt innen internasjonale institusjoner. Ordet var tabu, sa Joly.

Utover 1990-tallet skjedde det mye og Joly mener det juridiske arbeidet har vært svært effektivt og mobilisert mange gode krefter. Og med undertegnelsen av FN-konvensjonen har verdenssamfunnet gått den juridiske veien nesten til ende.

- Men regler er ikke nok. Det er implementeringen og kontroll som teller, advarte Joly og pekte på viktigheten av kontrollere den globale pengeflyten.

- Det er ikke mulig å skille kampen mot hvitvasking og kampen mot korrupsjon fra hverandre, sa Joly og spesialråden var ikke nådig i sin beskrivelse av en del internasjonale bankers evne og vilje til å kamuflere skitne pengers vei mot renhet.

Store vestlige firmaer sikret seg kontrakter gjennom bestikkelser. Pengene ble overført til velrenommerte finanssentre som London, Paris, Genève, Lausanne, Zürich og Vaduz. Man vant ved alle bord. Billige og sikrere ressurser til firmaet, samtidig plasserte man personlige sugerør i disse pengestrømmene. Til berikelse for seg og sine venner.

- Om det ikke fantes slike effektive hvitvaskingsmuligheter, så ville korrupsjonen bli mindre attraktiv.

En verden uten grenser
Joly mener også at tradisjonell kriminalitetsbekjempelse har kommet til kort overfor utfordringene den globaliserte finansverden gir.

- Vi må skifte fokus. Bankhemmelighetenes tid er forbi, de må erstattes med et meldepliktsystem. Det må bli mulig å spore pengene på tvers av landegrensene. I dag er det teknisk mulig, men juridiske hindringer gjør denne etterforskningen vanskelig, og ofte umulig.

Hun pekte på paradokset i at ansvaret for korrupsjonsbekjempelsen ligger hos nasjonalstaten som er begrenset av statens grenser, mens de kriminelle nyter rett til fri forflytning av penger og seg selv - i en verden uten grenser, sa Eva Joly og påpekte at selv om de fleste land har undertegnet konvensjoner og laget antikorrupsjonslover, så fortsetter plyndringene. Som i Angola og Ekvatorial-Guinea. Uten at noen blir straffet.

- Vi må unngå at fremdriften av antikorrupsjonsarbeidet stagnerer og havner tilbake på festtalenivå, sa Eva Joly i en forelesning som var alt annet enn en festtale.

- Korrupsjonen har tjent vesten på bekostning av utviklingslandenes befolkning, sa årets Lehmkuhlforeleser Eva Joly.

Foto: Knut Strand

Eva Joly foreleste for et stappfullt auditorium maximum på NHH.

Foto: Knut Strand