Akademiske skribenter

- Akademikere må bli bevisst på at de også er forfattere, sa professor Agnar Sandmo på konferansen om akademisk skrivekultur, som ble arrangert på Dragefjellet fredag. - Når man skriver vitenskapelige artikler er det med mål å bli lest. Og vil man bli lest må man arbeide for det.

09.04.2003 - Anette W. Petersen

Bevissthet rundt egen skriving var et av emnene som ble belyst på KIAP-konferansen, som samlet forskere og stipendiater fra både universitet og høyskoler.

Arrangøren, NFR-prosjektet Kulturell identitet i akademisk prosa (KIAP), reiste en rekke problemstillinger omkring forskeres hensikt med å skrive vitenskapelige artikler: Hva formidler forskeren i den vitenskapelige artikkel? Er det kulturelle likheter eller ulikheter mellom språk og disipliner? Hva er verdien av at norske forskere publiserer på norsk? Finnes det forskjellige vitenskapelige skrivetradisjoner innenfor innen ulike fag og mellom ulike land?

Et annet sentralt spørsmål er hvordan akademikere "selger" sin egen forskning, enten den skal formidles til fagfeller eller et allment publikum. Normann Kirkeeide fra Bergens Tidende, som representerte journaliststanden, presiserte at de ikke ønsker at forskere skal bli reklamefolk, informatører eller journalister. Derimot oppfordret han forskere til å foreta små retoriske grep for å gjøre en artikkel interessant.Korte, oppsummerende titler og klare, konkrete konklusjoner er noe av det som skal til for å invitere lesere og vekke interesse.
- Husk at én setning kan bety mer enn hundre trykte avhandlinger, sa Kirkeeide.

LINK:

KIAP - Kulturell identitet i akademisk prosa