Knutepunktfunksjoner uten fremtid?

Norgesnettrådet mener systemet med knutepunktfunksjoner ikke har gitt den effekten man ønsket.

25.01.2001 - Elin F. Styve

Norgesnettrådet rår derfor til at det blir utviklet et bedre system for nasjonale prioriteringer innenfor sektoren for høgre utdanning, heter det i en pressemelding.

En komité som har evaluert ordningen med knutepunktfunksjoner i statlige høgskoler har konkludert med at ordningen bør avvikles. Den har ikke ført til den faglige og ressursmessige konsentrasjon i høgskolene som var forventet. Økt samarbeid og arbeidsdeling har kun få steder vært et resultat av tildelingene.

Omfattende evaluering
Evalueringen omfatter de første 30 knutepunktfunksjonene som ble tildelt statlige høgskoler i 1995 enten på grunnlag av sterke fagmiljøer eller fordi studietilbudet er unikt i nasjonal sammenheng. Evalueringsopplegget omfattet selvevaluering i høgskolene, ekstern evaluering av hver enkelt knutepunktfunksjon og en overordnet vurdering av resultatene med konklusjoner og tilrådinger. Siste fase ble gjennomført av en komite kalt knutepunktkomiteen, som står ansvarlig for den avsluttende hovedrapporten.

Foreslår alternativer
Denne komiteen tilrår at begrepet knutepunktfunksjon bør utgå. Utdanninger som utvikler seg i kraft av sin egendynamikk, rekrutterer rimelig godt, og/eller har omstillingspotensial har ikke behov for særskilt støtte, hevder den faglig sterke komiteen. Problemer knyttet til utdanninger som rekrutterer dårlig bør kunne ivaretas gjennom det ordinære finansieringssystemet, mener komiteen, som videre foreslår alternativer for opprettholdelse av undervisning og forskning og utvikling i små/svake fagmiljøer, og for utdanningsområder som myndighetene peker ut som aktuelle for strategiske satsingsmidler.