Fredag feires femti år

Institutt for samfunnsøkonomi er 50 år i år, og markerer dagen i forbindelse med nobelseminaret førstkommende fredag. - Faget samfunnsøkonomi har lengre fartstid, og har eksistert siden NHH ble etablert i 1936, forteller instituttstyrer Jan I. Haaland.

06.12.2001 - Torunn G. Saunes

NHHs første rektor professor Ingvar Wedervang var samfunnsøkonom. Den første professor i samfunnsøkonomi, Kristian G. Schönheyder, ble utnevnt allerede i 1935, men instituttet ble for første gang omtalt som eget institutt i 1951. I følge professor Agnar Sandmo var det kun to professorer ansatt i samfunnsøkonomi da han var student i 1958. Først i midten av 1960-årene begynte instituttets virkelige vekst. Opprettelsen av Høyere avdelings studium på 1970-tallet og doktorgradsstudiet på 1980-tallet er noe av det viktigste for instituttets videre utvikling og rekruttering. Etter omstruktureringene ved NHH hører nå også økonomisk historie og økonomisk geografi med til instituttet.

Underveis har det vært mange professorer og forskere som har gjort stor innsats for instituttet. Professorene Ole Myrvoll, Preben Munthe, Arnljot Strømme Svendsen, Gerhard Meidell Gerhardsen, Frøystein Wedervang og Gerhard Stoltz var blant pionerene som bidro til instituttets utvikling generelt og innen spesialområder som fiskeriøkonomi, skipsfartsøkonomi og næringsøkonomi.
- I dagens stab er det flere som har spilt en nøkkelrolle for instiuttets utvikling, sier Haaland. Uten forkleinelse for andre, trekker han frem Agnar Sandmo som den faglige nestoren, som i tillegg til sitt lange og gode virke for instituttet, også har vært president i European Economic Association.

Samfunnsøkonomi - ikke bare for instituttet
- Faget samfunnsøkonomi strekker seg over flere fagfelt ved NHH-miljøet. Mange professorer og forskere har hatt betydning for instituttet, til tross for at de egentlig ikke selv hørte til her, for eksempel professor Karl Borch, sier Agnar Sandmo.

Blant instituttets mål står å ytterligere styrke undervisningskvaliteten på første og andre avdeling. Samtidig er det en viktig utfordring å skape best mulig tilbud innen nye Høyere avdeling og doktorgradsstudiet. Det jobbes også med tettere faglig integrasjon med økonomisk historie og økonomisk geografi. Forskning har alltid hatt en sentral posisjon ved instiuttet, noe de vil fortsette å satse sterkt på i fremtiden.

- Vi har mye å se frem til, avslutter Jan I. Haaland.