Medieråd fra nyhetshaiene

Gi klare meldinger om hva historien handler om, og ikke begynn med alle forbehold når du blir intervjuet. Det er rådet fra Aftenpostens økonomiavdeling til NHHs forskere.

31.03.2000 - Elin F. Styve

Ola Storeng og Tor Nondal fra Aftenposten var gjester på Institutt for samfunnsøkonomi sitt lunsjmøte i dag, og fortalte om avisens storsatsing på økonomistoff og deres måter å jobbe på.

- Vi er interessert i forskningsstoff som det ligger nyheter i, og ikke i forskningsformidling i seg selv. Vi kan ikke gjengi hele rapporter, men må få frem hovedpoengene som har en nyhetsverdi for leserne, presiserte Ola Storeng. Hans erfaringer er at forskere generelt er opptatt av å få frem så mange forbehold i det de presenterer, at nyhetspoenget forsvinner. - En avisartikkel må være langt mer fokusert enn en tidsskriftartikkel. Glem "på den ene siden og på den andre siden...".

Storeng og Nondal la vet på at forskere kan bidra til nyhetsformidling på flere måter - enten ved å komme frem med konkrete forskningsresultater, eller ved å kommentere saker ut fra sin faglige synsvinkel for å gi historien autoritet. En forsker kan også hjelpe til med bakgrunnsinformasjon uten å bli sitert, men bør alltid gjøre avtale på forhånd om han eller hun blir intervjuet eller ikke. De aller fleste journalister tar telefonsamtaler opp på bånd for å sikre seg korrekte sitater.

Journalister har sterke incentiver for å holde på kildenettverket sitt, og er ikke ute etter å gi forskere negative erfaringer med pressen. Derfor har de aller fleste hederlige motiver med måten de behandler sine kilder på, slo Storeng og Nondal fast.