Doktorgrad: Deregulering av kraftsektoren

Mette Bjørndal (32) disputerer fredag 17. mars til doktorgraden med avhandlingen Topics on Electricity Transmission Pricing. Hun er den første kvinnelige doktorgradskandidaten ved Institutt for foretaksøkonomi.

13.03.2000 - Elin F. Styve

Avhandlingen tar for seg deregulering av kraftsektoren og overføringstariffer. Norge var tidlig ute med å innføre et system med markedsbasert omsetning av elektrisk kraft. På tilbudssiden har vi fått en rekke konkurrerende kraftprodusenter, nesten utelukkende vannkraftverk, og konsumentene kan selv velge hvilken produsent de kjøper elektrisitet fra. Målet med å deregulere elektrisitetsmarkedet har vært å oppnå effektivitet gjennom konkurranse på tilbuds- og etterspørselssiden, og gjennom effektiv prising av overføring av elektrisitet.

Effektiviteten i kraftmarkedet påvirkes av tariffering i transmisjonsnettet, og Mette Bjørndal ser på interaksjonen mellom overføringsnett og energimarkeder. I avhandlingen beskrives modeller som er utviklet for å koordinere allokering av overføringskapasitet. Fokus er hovedsakelig på kortsiktig effektivitet, og det gis en oversikt over noen av de teoretiske modellene som oftest er sitert i litteraturen. I avhandlingen beskrives det norske overføringsnettet og tariff-strukturen i sentralnettet, og implementering av priser basert på kortsiktig grensekostnad studeres nærmere. Det gjelder både tariffer for marginale tap og soneprising. I maskede nett kan "loop flow" kombinert med kapasitetsbegrensninger medføre tilsynelatende paradoksale forhold. Eksempelvis kan en ny linje redusere samfunnsøkonomisk overskudd selv uten at det tas hensyn til investeringskostnader. Kapasitetsbegrensninger kan også ha en negativ effekt på konkurransen i markedet.