Norsk utdanning: - Noe må gjøres

NHHs rektor Victor D. Norman har satt sin signatur under Mjøsutvalgets rapport. Høringsuttalelsen fra NHH har han tenkt å holde seg langt unna.

16.05.2000 - Elin F. Styve

- Jeg har deltatt i Mjøsutvalget som professor, ikke som rektor eller som NHHs representant. Kollegiet skal i juni diskutere den interne behandlingen av Mjøsutvalgets innstilling, og det vil bli lagt opp til en høringsuttalelse fra NHH. Høyskolen må også starte en diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til virkeligheten etter den politiske behandlingen av rapporten, sier Victor D. Norman. Han mener det er på høy tid at noe blir gjort med høyere utdanning i Norge, og tegner et dystert bilde av situasjonen i dag.

Diagnose: Alvorlig svekket
- Vi har alvorlige problemer i norsk utdanning. Alle sliter med studiekvalitet studentgjennomstrømming og alle sliter med forskningen. Det står dårlig til med både omfanget og kvaliteten på norsk forskning. Det gjelder også for NHH - selv om vi ligger bedre an enn flere andre norske institusjoner: Vår internasjonale posisjon som forskningsinstitusjon er svakere enn for 20 år siden. Også hos oss går vekttallsproduksjonen blant studentene ned. Det er klart at noe må gjøres.

Kur: Fristilling og ansvarliggjøring
Medlemmene i Mjøsutvalget begynte samarbeidet med en rekke ulike synspunkter på en rekke ulike saker, og endte opp med forbløffende enighet i synet på de store trekk for fremtiden i norsk utdanning.

- Det som kommer helt klart frem er at institusjonene selv må ta ansvar for situasjonen, og gir muligheter til å kunne være ansvarlige. Her kommer fristillingsaspektet og behovet for uavhengig akkreditering inn - og som en systematisk følge av dette; finansieringssystemet, sier Norman.

Forskerne må få tid til å forske, i stedet for å bruke mye tid på andre oppdrag som kompenserer for lav lønn. Derfor må den enkelte institusjon få mulighet til å belønne god forskning ut fra ulike kriterier, for eksempel antall internasjonale publikasjoner. Vi må få tilsvarende interne belønningssystemer for god lærerinnsats. Høyskoler og universiteter skal på sin side ut over grunnbevilgningene belønnes ut fra resultater og kvalitet innen forskning og utdanning, er utvalgets tanke.

Plass til fordypning
Victor D. Norman blåser av innsigelsene om at utvalget vil kreere et forretningsmessig og fordypningsfritt undervisningsnorge. - Det blir ikke faglig fordypning av at studentene ikke blir ferdige med studiene. Det er ikke faglig fordypning på universitetene som gjør at studentene bruker lang tid, men at de går og suller i gangene. NHH har et derimot et mer velstrukturert studium, og arbeidssituasjonen for studentene tilrettelegges bedre enn på universitetene, mener han.

- Det vi alle må bli flinkere til, er å satse mer på pedagogikken i startfasen. Studenter rett fra videregående har ikke lært seg å klare seg selv. Vi må fortelle dem formålet med undervisningen, og hva vi venter de skal få ut av den.

For å sikre den frie forskningen og unngå Rimi-universiteter er det frihet, akkreditering, intern reorganisering og økonomi som er nøkkelordene, ifølge utvalget.

- Forskerne må ha tid til å forske, de må ha råd til det, og det må være mulig å få konsentrere seg om å forske - på jobb. Det er viktig at det faglige miljøet sitter samlet, at instituttet fungerer som støtteapparat, og at de gode faglige diskusjoner får plass, mener Norman. Og sist, men ikke minst må det satses på de fremtidige forskerne, med veiledning, støtte og incentivordninger.

- VI ER I FORKANT

Forholdene ligger godt til rette for å være tidlig ute med endringer i henhold til tanken om fristilling til særlovsselskaper, sier Victor D. Norman.

Les saken

LES MER:

Les mer om innstillingen fra Mjøsutvalget