Ny doktorgrad: Hvorfor er noen land fattige?

Rune Jansen Hagen (32) disputerer på fredag for doktorgraden med avhandlingen Essays on the Political Economy of Economic Policies and Public Sector Institutions in Developing Countries.

26.01.2000 - Elin F. Styve

I avhandlingen belyser Jansen Hagen de store forskjellene mellom rike og fattige land, og forsøker å finne forklaringer på hvorfor noen land er fattige og andre land er rike. Dette er etter hans oppfatning den største utfordringen økonomisk teori står overfor.
Det er nå omtrent 40 år siden de fleste landene i Afrika og Asia ble selvstendige og man begynte og gi økonomisk assistanse til det som optimistisk ble betegnet som utviklingsland. Men inntektsforskjellene mellom rike og fattige land er ikke blitt mindre - mange land har opplevd liten eller ingen fremgang siden 1960. Faktisk synes utviklingen i land som Liberia, Sierra Leone og Somalia å gå i gal retning.

På den andre siden finnes det eksempler på betydelig materiell fremgang i denne perioden, spesielt i Øst- og Sørøst-Asia. Nyere teorier om økonomisk vekst vektlegger betydningen av økonomisk politikk, og de såkalte østasiatiske tigrene har ofte blitt trukket frem som eksempler til etterfølgelse. I sin avhandling forsøker Jansen Hagen å finne ut hvorfor noen land fører en bedre økonomisk politikk enn andre. I avhandlingen benytter han de samme metodene som tradisjonell økonomisk teori til å studere problemstillinger i grenselandet mellom økonomi og statsvitenskap. Tre av kapitlene tar for seg ulike steg av politikkprosessen, og ett tar opp spørsmål knyttet til det institusjonelle rammeverket som former denne prosessen.

Forfatteren analyserer om det er politisk makt eller politisk vilje som vil være avgjørende for hvorvidt demokratisk valgte regjeringer vil gjennomføre reformer som reduserer statens rolle i økonomien. Det konkluderes med at med mindre fremtiden tillegges veldig stor vekt, vil bare regjeringer som er reformvillige gjennomføre dem.

Det er altså politisk vilje som er den avgjørende faktoren. Konklusjonen gir derfor støtte til det som for tiden er det dominerende synet, nemlig at innenlandsk "eierskap" til reformene er en nødvendig forutsetning for at de skal bli gjennomført.
Jansen Hagen tar også for seg hvor stor innflytelse en bilateral donor kan tenkes å ha over politikkprosessen i et mottakerland. Dette er et viktig spørsmål fordi det har vist seg vanskelig å øremerke bistand i praksis.

Rune Jansen Hagen er ansatt som forsker ved Senter for økonomisk politikk på SNF, og er utdannet siviløkonom med høyere avdelings studium ved NHH.

I bedømmelseskomitéen for avhandlingen sitter professor Raquel Fernandez, New York University, Professor Karl Ove Moene, Universitetet i Oslo og førsteamanuensis Karl R. Pedersen, NHH. Hovedveileder har vært Gaute Torsvik fra Universitetet i Bergen.

Tid og sted for disputas:
Fredag 28.01. kl 1215 i Karl Borchs auditorium, NHH